Jeg var utro

Denne skjærer langt inn i sjela å dele kjenner jeg, men etter fredagens post Det hadde jeg aldri fått lov til! så tenker jeg at denne er på sin plass.

La meg begynne med at dette er 20 år tilbake i tid, i dag vet jeg mer om livet og om hva JEG fortjener. Jeg hadde en kjæreste på denne tiden som var ekstremt sjalu, han ville egentlig at det bare var han jeg skulle bruke tid på. Vennene mine så han helst at jeg ikke hadde noe med å gjør, og en hver mannlig bekjent var ute etter meg. En av mine aller beste venner var gutt så ting ble veldig vanskelig, og man kan vel trygt si at jeg kunne ikke ha kontakt med denne vennen uten å få ett ras av beskyldninger.

Jeg gikk lei “du får ikke lov til ditt, du får ikke lov til datt”, skikkelig lei faktisk. Følelsene jeg engang hadde ble visket bort av beskyldninger og forsøk på å gi meg dårlig samvittighet. Jeg savnet vennene mine og ett sosialt liv. Siden jeg flyttet hjem til mamma (hele min barndom har jeg bodd hos mormor og morfar) og begynte på skole så var det litt lettere å “komme seg bort”. Jeg tok litt tilbake mitt sosiale liv, og jeg begynte feste igjen. Beskyldningene om utroskap var der fremdeles, men ingenting hadde skjedd. Men jeg så raskt at det kunne bli min vei ut av forholdet siden jeg ikke klarte avslutte det på annen måte. Så jeg var utro. Jeg valgte en venn over kjæresten min gang på gang når det var noe som skjedde. Og han avsluttet forholdet… heldigvis!

Jeg føler meg slem over å si det, men jeg har ikke angra en eneste gang.

© 2019 steffagarden . Powered by WordPress. Theme by Viva Themes.