Er det verre med barn nr 2 enn nr 1?

Jeg fikk dette spørsmålet på snap her om dagen, etter å ha klaget min nød over at Odin knapt sover. Jeg vil vel si både og.

For å utdype, både og fordi mellom Oda og Ailo er det nesten 10 år så her kan jeg vel ikke klage på at det var sånn kjempe problematisk. Altså, det som er problemet er jo at med en så liten så skal man jo ha tid til den som er større også, og første året sover de jo stort sett så da gikk det greit.

Nå er det jo sånn at med en sånn aldersforskjell så føler jeg at jeg har vært førstegangsmor to ganger. Den første tiden som jeg fikk med Ailo hadde jeg aldri med Oda, hun lå i kuvøse, han fikk jeg holde med en gang. Når Ailo kom var alt dette helt nytt for meg.

Odin kom jo bare 1år og 9 mnd etter Ailo så denne nr 2 (3) ble mye “verre”… med en liten under to år som var sluttet å sove på dagen når han var rundt året og en lillebror som ikke sov på natten så fikk jeg aldri de timene på dagen til å hente meg inn når lillebror sov. Pappaen jobbet skift så var sjelden han kunne ta den ene når den andre sov. Man vil jo være supermamma, man vil klare alt. Man tenker og funderer om det er bare jeg som blir sliten, i tillegg så fikk jeg en helt annen sak tredd nedover hodet i denne periode som tok mye nattesøvn. Så ikke til å stikke under en stol at denne nummer to var en tøffing. Men for Guds skyld, la det være sagt, jeg ville ALDRI vært uten han!

© 2019 steffagarden . Powered by WordPress. Theme by Viva Themes.