De beste mødrene har ikke barn

Som mor så kan du være helt trygg på at du vil få råd om både matvaner, soving og generelt på hvordan du skal være en god mamma. En mamma som gjør alle de riktige tingene. En mamma som aldri tar lettvinte løsninger på maten. En mamma som har barn som sover på natta. En mamma som passer på at barna får i seg alle nødvendige grønnsaker til hvert måltid. En mamma som er pedagogisk riktig i alt hun gjør.

Jeg husker en samtale en venninne av meg som har jobbet med barn i flere år og en annen felles venninne av oss, hvor jeg og sistnevnte hadde barn. Hun som jobbet med barn var barnløs, men hadde mange velmente råd om å være konsekvent med barn som ikke ville legge seg på kvelden og som gjerne kom med hele rekka av unnskyldninger. Og vi hadde flere samtaler om både mat, oppdragelse, ja egentlig mammarollen generelt og man må bare være bestemt. Om hun skulle være så heldig å bli mamma en dag så var det sånn hun skulle være. Konsekvent, bestemt, hjemmelaget brød, middag med grønnsaker og ikke fire på noen krav. Og det barnet skulle sove på eget rom fra første dag for det var til det beste for alle sin søvnkvalitet.

Jeg har lært meg å la slike «gode» råd prelle av, så jeg smilte og sa hun har sikkert rett. Selvsagt vel vitende om at sannheten ville bli en annen. Selvsagt kan man bli usikker på seg selv når andre mener det er «bare å». Man lærer med årene at man kjenner sitt eget barn best og man prøver gjerne så lenge at man finner løsningen som fungerer både for barn og foreldre.

Tilbake til denne venninna; hun fikk barn og det gikk ikke mange ukene før spørsmålet kom. «Hvordan får dere barna til å sove alene?» Opp gjennom årene så har det faktisk kommet mange spørsmål og frustrerte sukk. Senest for ett par dager siden så sendte hun SMS at barnet nekter å spise grønnsaker, har du råd for det? Prøvde meg først med svaret hun selv har gitt; du må bare være konsekvent. Men jeg la på ett annet forslag, jeg lurer barna mine .

Men det er ikke bare denne venninna som har visst så mye bedre om mammarollen, de finnes i hopetall. Og uansett hvem de er og hva de enn jobber med, du kjenner barnet ditt best og vet hva som er den beste løsningen for dere for nå. Av erfaring så vet jeg at det går over, og selv om jeg kun har sovet EN hel natt sammen med min mann siste tre årene (det var den natten vi hadde barnevakt) så prøver jeg å sette pris på samsoving med minstemann. Plutselig er han stor og ikke vil kose med mammaen sin.

Jeg har fått tillatelse fra denne venninnen til å skrive dette, som hun sa så trengte hun å bli mamma for å se at de forestillingene og teoriene man har før man blir mamma fungerer ikke i praksis. It takes one to be one.

Legg igjen en kommentar