Når nettene blir lange…

Enda en sånn natt, jeg ligger å bare vrir meg. Tanker… om alt og om ingenting.

Jeg setter ting i perspektiv, altså… det verste som skjer meg er at jeg ikke får sove. Tenk på de som er alvorlig syke, de som har alvorlig syke barn… Ja for det er når det kommer til barna mine at jeg virkelig er redd, om noe virkelig alvorlig skulle skje med de. Jeg vet bare ikke hva jeg skulle gjort.

Hjerte hopper opp i munnen og jeg blir kvalm om barnehagen ringer mens barna mine er der, tusen tanker raser gjennom hodet mitt… hva har skjedd? Hvor alvorlig er det? Må vi på legevakt? Må det innleggelse til? Om det er noe som har skjedd så de må hentes, ja da skal jeg love at de 40minuttene føles laaaaaange!

Begynner døse litt, en av gutta lager lyd. Plutselig er man lys våken igjen! Småsnøfting blir til skrik i smerte. Voksesmerter igjen? Nei ikke denne gangen. Jeg forsøker trøste, men han er hysterisk. Jeg forsøker snakke med han, ingen kontakt. Da må han vel sove enda…? Vi er der begge nå, og når frem til slutt. Han får sove med pappa, jeg tusler til gjesterommet. Nye tanker..

Hvorfor våknet ikke broren? Jeg forsøker stå i døråpningen for å høre om han lager lyd… er det han eller vinden ute? Føler meg ikke sikker så henter mobilen og går helg inntil senga for å se at han ikke har noe over hode, at han puster. Joda han puster… jeg tusler tilbake til gjesterommet. Må innom storesøster også, har hun det bra? Hun våkner selvsagt, samtalen fortoner seg sånn:

  • Mamma??!
  • Skulle bare se at du har det bra, jenta mi!
  • Jeg sover! Ja jeg har det bra! Kan du gå nå?!!!
  • Natta, skatten…
  • Love you mamma ❤️

Hun er bare så herlig! Blitt så voksen på så kort tid… vet det er ting som river i henne, men hun er så kjærlig og god mot oss…

Søvn eller ikke, jeg setter pris på nuet! På at vi faktisk har friske barn, at vi er ved god helse selv og at vi har hverandre!

© 2018 steffagarden . Powered by WordPress. Theme by Viva Themes.