Årets første turmål – Galten

For noen år siden ble jeg klar over at her i Dalsfjorden så har vi vårt helt eget svar på den mer kjente Trolltunga. Dog er nok Galten en mye mindre versjon, en liten fjellhylle hengende over fjorden. Med turistkaoset på Trolltunga kan jeg konkludere med at jeg velger Galten over Trolltunga når det enn skulle være.

Se da! Skjønner du hva jeg mener eller? Opp gjennom årene har jeg faktisk sneket med uendelig mange unnskyldninger for å «slippe» gå opp dit, men på søndag kveld bestemte jeg meg at når gutta var levert mandag så var det rett på fjellet. Og sånn ble det! Som det surrehue jeg er så klarte jeg selvsagt å bomme på startpunkter (til tross for at jeg hadde kart!!), men fikk en kjempefin tur!

Stien til Kornbergveten, 👉🏽 er Galten[/c[/c[/c[/c

Mannen sa det søndag da jeg informerte om planene mine at han kunne ikke skjønne hva jeg skulle der ettersom jeg sliter sånn med høydeskrekk. Og da ble det iallfall konkludert med at denne gangen ble det ingen unnskyldninger for å ikke gå.

At jeg var i min comfortsone når jeg skulle gå ut på fjellhylla vil være en løgn, men gråtende og med skjelvende knær så gikk jeg ut…. og stivna! Selv om hylla er 1,5-2meter brei (og kanskje mer også) så var tanken; er det plass til at jeg kan snu meg å gå tilbake eller må jeg rygge? Blir dette mine siste skritt på denne jord? Jeg ringte Frode og gråt, om det var av glede for at jeg turte eller om det var panikk vet jeg faktisk ikke, men tenkte om dette ble mitt siste øyeblikk så skulle han iallfall få vite hvor jeg var. Utsikten var magisk…

Jeg kan gjerne gå opp dit igjen, men ut på hylla har jeg vært to ganger… første og siste gang! (Som min svigerfar så pent sa om Fossastøylen hvor vi har hytte). Jeg klarte det, og det var det jeg ville bevise… både for meg selv og for andre.

Comments are closed.