Jeg ble overrasket av livet

Tiden har gått siden det siste blogginnlegget, privatlivet traff meg skikkelig!

Noe som bare skulle være en ørliten greie har fått meg til å sette så mye mer pris på alt rundt meg. Man lærer litt om seg selv, ting som før har vært en stor greie betyr kanskje ikke så mye i det lange løp. Jeg har lært meg å sette pris på livet…

Livet ja, en merkelig greie egentlig. Har spurt meg mange ganger hvorfor er det sånn at noen mennesker utsetter andre for så mye vondt, enten fysisk eller psykisk, at livet ikke ønskes å leve? At man finner andre smerter for å legge lokk på den smerten som allerede er der… Jeg tenker, noen blir utsatt for så mye vondt at de sulter seg, skader seg og ja, noen velger å ende sitt eget liv. Jeg har tilgode å skjønne hvorfor noen kan utsette andre for sånn en smerte, hva får man ut av det? Føler man seg som ett bedre menneske ved å være nedlatende eller enkelt sagt grusom overfor andre? Kan man sette seg tilfreds ned på kvelden om man vet at man har ødelagt noen sin dag? Eller i verste fall, noen sitt liv? Jeg skjønner bare ikke!!

Litt avsporing der, men noe jeg brenner for og engasjerer meg i om dagen. (Forøvrig har jeg blitt gjort oppmerksom på at “noen” tror at hver gang jeg syns noe er tungt så skyldes det vedkommende, her må jeg vel bare si; SKJERP DEG!! Boken er lukket og jeg har åpnet en ny…)

© 2018 steffagarden . Powered by WordPress. Theme by Viva Themes.