Hva om jeg ble borte…

Jeg har en relativt lang vei å kjøre til jobb (Ca 45 minutt), og uansett hvordan man vrir og vender på det så kan jeg ikke la være å tenke på hva om og hvis at noe skulle skje med meg, for ulykker skjer langs de norske veien hver dag… i ulik grad! I tillegg har jeg en mann som også tilbringer uendelig mange timer bak rattet hver dag, så verst tenkelig… hva om noe skulle skje oss begge?

Barna kunne nok klart seg uten en av oss, men hva ville skjedd om vi begge ble borte? Jeg kan ikke tenke meg ett verre scenarie enn at de ikke fikk vokse opp sammen, at de ble spredd for alle vinder. Å vite at de har en søster eller en bror som de ikke fikk lære å kjenne i oppveksten.

Hvem ville tatt seg av dem? Ville de fått vokse opp der hvor hjemme er for de eller ville de blitt fratatt absolutt all tilhørighet? Tanker som dette får meg til å bare ville låse meg inne sammen med barna og ikke finne på noe uten de, mammarollen gjør en virkelig sårbar. Å få de 3 skattene inn i livet mitt er det største og beste som har skjedd, de gjør livet så verdt å leve!

Oda ønsker fremdeles ikke å bli avbildet så blir bare gutta fremdeles.

Legg igjen en kommentar