Endelig kan jeg dele en hemmelighet

En ting jeg har håpt på å kunne dele iallfall de 10 siste årene, og ingen dag er bedre å dele det på enn på farsdag!

11 år har gått siden jeg gjorde ett drastisk valg, tok med meg Oda og Mira, vi flyttet fra familie i Ålesund og til ett helt ukjent Tromsø hvor vi ikke kjente ett menneske. Jeg skulle være singel for alltid så det gjorde meg ikke så mye, men noe skjedde… Jeg ble kjent med en helt fantastisk mann, mannen som ble min beste venn. Og vi starta der, men Oda og Mira ble tatt med storm! De forguda han, Oda kalte han for pappa fra første gang de møttes.

Så nei, han var ikke med på «produksjonen» av Oda eller den tunge sykehus tiden, men han er den eneste pappafiguren i livet hennes. Han var der når hun tok sine første steg, sa sine første ord, første dag i barnehagen, første skoledag. Første svømmetak, første sydentur, ja stort sett det meste. Og han har tenkt på hennes beste fra første gang d møttes, og siden den dag har de forgudet hverandre.

Noe vi har snakket om lenge har vært å gjort litt om på det formelle, men vi følte at forslaget måtte komme fra den andre parten. Etter å ikke vist noe interesse for jenta eller livet hennes siden hun var 4-5 tok han sommeren 2015 kontakt og ville ta opp kontakten. Noe vi ble enig om skulle bli på hennes premisser siden han hadde vært ute av livet hennes så lenge. Oda ønsket absolutt ikke møte han, så da kom det etterlengta forslaget at Frode kunne få adoptere henne. En prosess som har tatt veldig på meg psykisk, å få fortiden i fleisen igjen. Men nå er det over, vi fikk adopsjonsbevillig i posten forrige uke!

Endelig!

Gratulerer med dagen til alle pappaer og superhelter, enten de var med på produksjonen eller ikke!

Legg igjen en kommentar