Verdens aller beste Ailo

Tenk, i dag er det 4 år siden denne sjarmøren kom inn i livet vårt! Du beriker livet vårt på så utrolig mange vis, og du kan allerede ALLE triks i boka for å sjarmere oss alle…

Du har ett hjerte av gull, en omtanke for andre som jeg håper du bærer med deg for resten av livet. Du er tøff når det trengs, følsom når det trengs, tålmodig og snill som dagen er lang.

Du gjør det så lett for oss å glede oss med deg, smile og le sammen med deg. Du gjør det så lett å elske deg… For du er en så fantastisk fin gutt!

Gratulerer med dagen, verdens beste, tøffeste og flotteste Ailo min ❤️

Hvorfor er det ikke «lov» å syns man er god nok?

Over en lang periode har jeg lagt det lokket på meg selv at jeg er ikke god nok. Jeg lykkes aldri. Har aldri fått til noe i livet. Hvorfor det har blitt sånn har vel vært en kombinasjon av mye, men å dvele ved fortiden har så lite for seg. Det er sånn at ikke alle mennesker man har innom livet vil en like godt, dette kan gjelde både de fra fortiden, men også mennesker som entrer livet vårt senere.

Jeg må vel si heldigvis, jeg har lært meg litt om kildesortering av mennesker. Om noen har gitt meg inntrykk av å ikke ville meg noe godt så er det heller ikke mennesker jeg ønsker å omgås. La meg presisere dette VELDIG klart, dette gjelder flere, særlig det siste året. Jeg har sletta fra kontaktliste både på telefon og på sosiale medier. Jeg finner meg rett og slett ikke i at noen verken skal fortelle meg at jeg ikke er bra nok eller at noen trykker meg ned på andre måter.

Jeg har vært i kontakt med mental trener for å få i gang selvtilliten og troen på meg selv, hadde noen fortalt meg dette tidligere hadde jeg nok lurt på hva de hadde inntatt, men dette er kanskje en av de smarteste ting jeg har gjort. Det å endre tankesettet til noe positivt, å kunne se meg selv i speilet å tenke; «Ja Silje, du ER god nok! Du klarer de mål du setter deg!»Jeg har tidligere vært redd for å sette meg noen mål i det hele, tanken har da vært at hvorfor skal jeg sette meg noen mål når jeg bare mislykkes likevel. Men hvorfor skal ikke jeg klare det? Jeg har ikke dårligere forutsetning enn noen andre for å lykkes, mine sjanser er akkurat like stor som noen andres. Og igjen, JEG ER GOD NOK!

Hva om jeg ble borte…

Jeg har en relativt lang vei å kjøre til jobb (Ca 45 minutt), og uansett hvordan man vrir og vender på det så kan jeg ikke la være å tenke på hva om og hvis at noe skulle skje med meg, for ulykker skjer langs de norske veien hver dag… i ulik grad! I tillegg har jeg en mann som også tilbringer uendelig mange timer bak rattet hver dag, så verst tenkelig… hva om noe skulle skje oss begge?

Barna kunne nok klart seg uten en av oss, men hva ville skjedd om vi begge ble borte? Jeg kan ikke tenke meg ett verre scenarie enn at de ikke fikk vokse opp sammen, at de ble spredd for alle vinder. Å vite at de har en søster eller en bror som de ikke fikk lære å kjenne i oppveksten.

Hvem ville tatt seg av dem? Ville de fått vokse opp der hvor hjemme er for de eller ville de blitt fratatt absolutt all tilhørighet? Tanker som dette får meg til å bare ville låse meg inne sammen med barna og ikke finne på noe uten de, mammarollen gjør en virkelig sårbar. Å få de 3 skattene inn i livet mitt er det største og beste som har skjedd, de gjør livet så verdt å leve!

Oda ønsker fremdeles ikke å bli avbildet så blir bare gutta fremdeles.

Ukemeny uke 7 – dårlig matlyst

Ja så var det mandag igjen da! Starten på dette året har jo bare flydd… Gjengen i huset ligger stort sett nede for telling, ett sammensurium av sykdom… Og matlysten er deretter! Derfor går vi for enkel kost denne uka, ikke tenker vi så veldig på om det er sunt heller.

  • Mandag 12.: Rester fra helgen, event en suppe i tillegg.
  • Tirsdag 13.: Hamburger med pommesfrites.
  • Onsdag 14.: Fiskeboller med tilbehør
  • Torsdag 15.: Spaghetti med kjøttsaus
  • Fredag 16.: Pork Chop Suey
  • Lørdag 17.: Taco
  • Søndag 18.: Bulgogi

En dag for takknemlighet

Morsdag – ett fint dikt trykket på papir med minstemann sine håndavtrykk på. Noen maleri. Selvlagd fuglemat og ett kort med ustø bokstaver; «til mamma frå Ailo». Han har skrevet det selv, ikke 4 år enda, men likevel så flink. Mammahjertet smelter og øya renner over.

Jeg er så takknemlig for de 3 undrene mine. Det er ingen som får meg så frustrert som de, men det er heller ingen som gir meg sånn glede!Jeg kom over en tekst på Facebook tidligere, dessverre er forfatter ukjent, skulle så gjerne kreditert forfatteren for dette er spikeren på hodet. Men må bare dele teksten:

Til moren som gjemmer seg på baderommet, som bare trenge hvile i ett minutt, mens tårene renner nedover kinnet hennes..

Til moren som er så trøtt at det føles som om hun ikke kan fungere lenger, og som ville gjort hva som helst bare for å få lov til å slappe av litt..

Til moren som sitter alene i bilen mens hun trykker munnen full av mat, hun som ikke ønsker at noen andre skal se eller vite at hun spiser slik mat..

Til moren som gråter etter at hun har kjeftet på barna sine for noe som egentlig var en bagatell, nå er hun full av dårlig samvittighet og føler seg ubrukelig som mor..

Til moren som febrilsk prøver å presse på seg de gamle buksene, de som passet før. Hun skulle bare ønske hun kunne se seg selv en gang til i speilet med disse buksene på, og føle seg vakker.

Til moren som vegrer seg for å gå ut av huset fordi livet er så hardt å takle akkurat nå..

Til moren som atter en gang bestiller pizza på døren fordi middagen var for tung å lage i dag også..

Til moren som føler seg alene, uansett om hun sitter på et rom for seg selv etter står midt i en folkesamling..

Du er god nok💚

Du er viktig💙

Du er betydningsfull❤

Dette er en fase i livet. Den kan være skikkelig vanskelig, utfordrende, det kan føles som en sinnssyk fase av livet. Men til slutt vil alt strevet være verdt det. Akkurat nå er det hardt. Det er mange som har det slik som deg. Vi er ikke så flink til å prate om det, men du er ikke alene.

Du er god nok💜

Du gjør ditt beste💛

De små øynene som ser opp på deg – de synes at du er helt perfekt. De tenker at du er mer enn god nok.

De små hendene som strekker seg mot deg – de tenker at du er verdens sterkeste. De tenker at du kan overvinne verden.

De små munnene som spiser maten du gir dem – de tenker at du er best, fordi du fyller magene deres.

De små hjertene banker for deg. De ønsker seg ingenting annet. De vil bare ha deg.

Fordi du er god nok.

Du er mer enn god nok, mamma.

Du er fantastisk 💙

-Forfatter ukjent

Har du skrevet denne teksten, ta gjerne kontakt så jeg får kreditert.

Planlegging av kjøkkenhage

Det går mot vår, og da er det ikke lange tiden før de første frøene skal settes i jord. Planen for høsten er å kunne lage ett greit utvalg urtesalt og i tillegg litt andre krydderblandinger. Å holde pizzaen med oregano utover neste vinter er heller ikke feil så planene er mange, og jeg krysser fingre for at de overlever…

Drømmen er å få til minst en dessert med jordbær, men i fjor ble alt oppspist av snegle. Man kan vel ikke gi opp håpet av den grunn? Når det gjelder jordbærene så må jeg nok frem med sag også så de får alt det de ønsker av lys. Vi er jo ikke så bortskjemt med sol her på Sunnmøre så da må man åpne opp mest mulig for å lage forholdene bedre.

Når vi først er inne på fjorårets fadeser, må le litt inni meg bare av tanken på den store flotte blomkålplanten. Ja for planten var av den perfekte sorten, men blomkålen, nei den ene som kom av planten var på størrelse med lillefingerneglen min. Ikke smakte den annet enn bittert heller så den føyer seg inn i rekken over «Silje sine prøve prosjekt».

Men vårløken ble veldig bra, faktisk så bra at det ble i meste laget. Men det skal vi ha i år igjen. Legger ved ett bilde av en plante som ble stående gjennom vinteren.

Det skjer ikke meg

Du vet den tanken; «Meg nei? Det skjer med andre… ingen grunn til at det skal skje meg». Lottopremien skjer ikke meg. Perfekt liv skjer ikke meg. Ingen skjær i sjøen skjer ikke meg. Uregelmessigheter i celleprøve skjer ikke meg…. eller?

Ordene – følelsen av verden som raser sammen, frustrasjon som blir til redsel… hva betyr det? Hva nå? Er det kreft? Var dette alt liksom? Er livet over? Joda, jeg blir dramatisk når det kommer til sånt. Det er en slags forsvarsmekanisme. Det er bedre å tenke det verste så man heller kan bli positivt overrasket enn å gå på en smell.

Det har vært lange 14 dager siden jeg fikk svaret, onsdag skal jeg på sykehuset å se op saken. Jeg håper på det beste, men er forberedt…

#sjekkdeg

Litt nedetid innimellom

Formen har ikke vært på topp siste tiden og med det så følger det mye annet også. Da unngår jeg litt alt jeg ikke liker… som bretting av klær! Det er som sagt det aller verste jeg gjør av husarbeid!

Iallfall så må jeg få tatt klehaugen til helgen for nå er det sånn at skal vi ha rene klær så må vi gå gjennom stabelen for å finne noe. (The real life!!!)

Tenker at jeg må få tatt litt mer i første etasje også så kan det jo være at motivasjonen til å få tatt litt bilder når man har en dag der man kan nytte seg av dagslyset.

Ferie for barna eller oss voksne

Om jeg skulle planlagt en drømmeferie for meg så ville jeg sagt SYDEN tvert! For en værsyk person som meg sier ALDRI nei til sol og sommer med temperaturer over 13 grader, og i tillegg flere dager etter hverandre hvor det største problemet med matlaging er å velge hvilken restaurant man skal spise på den dagen.

Men så kommer fornuften over meg, får man ligge i ro på solsengen å nyte høye temperaturer og jobbe med brunfargen om man må løpe etter en 2åring og en 4åring hele tiden?

Tiden er inne for planlegging av sommerens ferie… Noe som nok slår an for både den dyreglade 13 åringen og gutta er nok en dyrepark, og å slå det sammen med en tur til Sabeltanns rike så blir det nok en slager! Samtidig frister det både med en tur til Legoland eller Sveriges Kolmården, så vi må bare se litt på områdene rundt om det er flere attraksjoner man kan slå sammen.

Om noen har tips så ta gjerne kontakt!

Åpen for forandring

Reklame – men ikke betalt

Når jeg har planlagt noe så er jeg av den typen som liker å holde meg til det, men når man henter hjem en liten pjokk fra barnehagen som bare vil ligge på mammas fang, ja da må man forandre på alt som er planlagt.

Fisken som planlagt i dag ligger fremdeles i frysedisken på butikken, i stedet måtte vi gå for noe enkelt. For noen uker siden kjøpte jeg ett sett med «smaksprøver» på pannekaker fra Bodylab.

Til nå har vi testet classic, banana and coconut, chocolate chips og Cookies and cream. Av de som er prøvd likte gutta og jeg personlig best classic og banana and coconut, Oda falt for cookies and cream.

Sjokoladepålegget som fulgte med har virkelig fått føtter å gå på, barna mener det smaker Kinderegg på brødskiva. At det er sunt gjør ingen verdens ting!

« Eldre Innlegg

 
Back to top