SMS fra en ukjent jente

Jeg ser på telefonen at jeg har to ubesvarte anrop på messenger, samt ett «vanlig» ubesvart anrop. I tillegg har jeg fått to tekstmeldinger, begge med samme tekst så får litt inntrykk av at det haster.

Hei, er du Silje Rygh? Kan du ringe meg opp?

Vet ikke helt hva jeg tenkte, men jeg ringte iallfall. En koselig ung jente, hun var blitt kontaktet av min mann på Snapchat. Eller iallfall en som brukte hans navn. Hun syntes det var ubehagelig at en på hennes alder skulle bli kontaktet av en som kunne vært faren. For bare ett år siden var vi borti det samme. Noen har brukt hans navn, hans identitet til å kontakte damer for å gi de slibrige forslag.

Først var det damer fra bygda her, vi fikk jo beskjed om det, da følte jeg at alle skulte på meg. Liksom at de vurderte fortelle meg at mannen min var utro, at de hadde fått melding at han ville bli med de i dusjen. Krølle de over en treningsbenk nede på treningsrommet i vill seksuell omgang. Og bygdetrollet gned seg i hendene.

Stakkars jenta, hun trodde sikkert hun skulle avsløre utroskap og bli grunnen til skilsmisse. I stedet anbefalte vi henne å ta det til politiet, noe hun bekreftet var gjort dagen etterpå. Mannen har selvsagt også anmeldt dette for andre gang, politiet var litt mer villig denne gangen. Så nå håper vi få ett svar, vet at vedkommende som har gjort dette kommer til å få en sur fremtid. Og vedkommende bør få pålagt terapi. Sånne trenger hjelp.

Ny tur – Brundalstøylen

Mannen lider av fiskemani og er alltid på leting etter gode fiskevann, nå mente han at han hadde funnet ett som var innafor. Siden begge gutta ville bli med å prøve lykken så var det bare for mamsen også å pakke tursekken.

Heldigvis må jeg vel si så kunne man kjøre deler av veien opp til første fiskevannet, vi hadde selvsagt valgt oss ut en av de varmeste dagene på Sunnmøre. Hadde det ikke vært drikkevannskilde her så hadde vi nok hoppa rett uti, men gutta fikk fiska. Og makan til bra fiske, fisk på nesten hvert eneste kast. (Vi slapp ut alle)

På vei bort til fiskeplassen observerte vi en traktorvei og tok fatt på denne for elva som gikk ved siden av måtte jo komme fra ett sted. Traktorveien var bratt og tung å gå, men når gutta gikk uten å klage så kunne ikke jeg være noe verre. Og det beste var jo at det faktisk gikk traktorvei helt opp til det neste vannet, ingen merker å lete etter og ingen gjettekonkurranse om hvor stien gikk.

Vel opp møtte vi ett hyggelig par som tilbydde oss å låne terrassen foran hytta deres til lunsjen og kunne fortelle om gode fiskeplasser. De skulle til å dra hjem likevel så bare hyggelig om vi ville bruke terrassen. Alltid så hyggelig å møte folk på fjellet, da er alle så trivelig mot hverandre og tror ikke jeg har møtt noen som ikke har hilst. Ukjente som kjente.

Jeg blir så imponert av gutta, de går og går når vi er på tur. Prater og utforsker. Blir fascinert av de rareste ting. Gleder meg allerede til neste tur sammen med de, satser på vi får med storesøster som har vært på ferie hos tanta også da.

Mitt andre mål for året

Jeg hadde tidlig satt opp en sånn midlertidig liste for turer jeg skulle på i løpet av året. Ett av målene jeg hadde i fjor var å gå «over» fjellet, strekningen Sæsshauen-Skrubbnestjønna-Dravlausdalen. Enda en tur jeg har gått min siste gang!

Hvorfor siste gang? Egentlig flere grunner til det, men hovedgrunnen er dårlig merking. Jeg kom til ett skilt med pil mot Skrubbnestjønna og deretter INGEN sti, her og der fant jeg hjortetråkk, men ellers INGENTING. Hadde ikke jeg hatt appen til kommunekart (ikke sponset) og god dekning hele veien så hadde jeg aldri funnet frem! Jeg var på nippet til å gi opp flere ganger, men innerst inne bestemt på å klare det. Og det gjorde jeg!

Hvor neste tur går? Vi får se… jeg har ett lite ønske om denne toppen! Iallfall i løpet av sommeren! (Ikke de høyeste toppene jeg sikter på, men ett sted må man begynne…)

10 år med deg

Rimelig fantastisk faktisk!! Vi har vært gift i 10 år i dag! Og for en reise vi har hatt…

Takk for at du ville ha meg og min bagasje (for den var jaggu ikke liten), takk for at du ga Oda en farsfigur og pappa. Takk for at du har gitt meg to fantastiske rampete og motorgale gutter. (Enda godt at grå hår ikke vises i denne hårmanken, men de kommer nok). Takk for at du utfordrer meg. Takk for at setningen: «du (event ham/hun) får ikke lov!» brukes til barna og ikke oss voksne. Takk for at du lar meg være meg! Takk for at du holder ut!!

Jeg elsker deg, Frode!

( I dag ble det uredigerte bilder rett fra mobil…)

På fisketur med gutta

Gutta har mast om fisketur på fjellet i evigheter nå, men så er det noe som heter sesong da… De har øvd på å kaste med fiskestang i flere uker. Men vi måtte vente til vannet åpnet sesongen, 15.juni var datoen de ventet på. Så søndag var det ingen vei utenom, bare å pakke tursekken, fiskestenger og legge ut på tur.Fisketur i solskinn er nok ikke det mest ideelle, vi så mye vak av fisk, og de nappet i agnet. Men vi fikk ikke noe fisk. Noen kroker gikk det med i løpet av dagen, men hjelpes som gutta har kost seg. Og når barna har det bra, ja, det er det som er viktig!

Vil du besøke meg?

Alle med barn i barnehagen har vel hørt dette spørsmålet blant barna, gutta her er ingen unntak. Dessverre så er det sånn at gutta våres er de siste som blir henta i barnehagen grunnet lang pendlervei, så da blir det sjelden tid til så mye annet enn middag, litt lek og kos før sengetid.

Mandag hadde gutta snakka med en annen mamma om at de ville ha besøk av gutten, siden jeg hadde fri i går så avtalte vi besøk da. Ailo var helt i 100, våknet klokka halv seks å spurte om det var i dag han skulle ha med en venn. Heldigvis sovnet han igjen til klokken ni! Elsker at gutta sover lenge når vi har fri!!

Tipper jeg vet hva praten i barnehagen gikk ut på i dag for det var tre veldig oppspilte gutter jeg henta! Det gikk så bra! Ingen krangling, ingen slåssing! Og gutta blomstra! Gutta har allerede avtalt at dette må gjøres igjen.

Vemodig at gutta mine blir store så fort, men jeg elsker å se gløden i øya når de koser seg og har det bra…

Når nettene blir lange…

Enda en sånn natt, jeg ligger å bare vrir meg. Tanker… om alt og om ingenting.

Jeg setter ting i perspektiv, altså… det verste som skjer meg er at jeg ikke får sove. Tenk på de som er alvorlig syke, de som har alvorlig syke barn… Ja for det er når det kommer til barna mine at jeg virkelig er redd, om noe virkelig alvorlig skulle skje med de. Jeg vet bare ikke hva jeg skulle gjort.

Hjerte hopper opp i munnen og jeg blir kvalm om barnehagen ringer mens barna mine er der, tusen tanker raser gjennom hodet mitt… hva har skjedd? Hvor alvorlig er det? Må vi på legevakt? Må det innleggelse til? Om det er noe som har skjedd så de må hentes, ja da skal jeg love at de 40minuttene føles laaaaaange!

Begynner døse litt, en av gutta lager lyd. Plutselig er man lys våken igjen! Småsnøfting blir til skrik i smerte. Voksesmerter igjen? Nei ikke denne gangen. Jeg forsøker trøste, men han er hysterisk. Jeg forsøker snakke med han, ingen kontakt. Da må han vel sove enda…? Vi er der begge nå, og når frem til slutt. Han får sove med pappa, jeg tusler til gjesterommet. Nye tanker..

Hvorfor våknet ikke broren? Jeg forsøker stå i døråpningen for å høre om han lager lyd… er det han eller vinden ute? Føler meg ikke sikker så henter mobilen og går helg inntil senga for å se at han ikke har noe over hode, at han puster. Joda han puster… jeg tusler tilbake til gjesterommet. Må innom storesøster også, har hun det bra? Hun våkner selvsagt, samtalen fortoner seg sånn:

  • Mamma??!
  • Skulle bare se at du har det bra, jenta mi!
  • Jeg sover! Ja jeg har det bra! Kan du gå nå?!!!
  • Natta, skatten…
  • Love you mamma ❤️

Hun er bare så herlig! Blitt så voksen på så kort tid… vet det er ting som river i henne, men hun er så kjærlig og god mot oss…

Søvn eller ikke, jeg setter pris på nuet! På at vi faktisk har friske barn, at vi er ved god helse selv og at vi har hverandre!

Jeg trodde ikke hun ville klare det

Torsdag når jeg var på tur hjem tikket det inn en SMS fra tenåringen vår; hun ville sykle rundt hele fjorden her. Klokka var snart fem og hun ville legge ut på sykkeltur på 4,3 mil. Svarte bare kjapt ja uten å egentlig tenke meg om.

Hun er lik mammaen sin så mange planer og lite blir gjennomført, var vel derfor jeg svarte ja så seint. Tenkte hun kom til å sykle til ferga (6km) for så å snu der, men sendte likevel med henne penger til ferga…Plutselig satt hun på første ferga, så den andre… jeg fikk noen SMS underveis at hun var sliten, ondt og noen unnskyldninger til. Som sagt, hun er lik meg og unnskyldninger var vanlig når vi skal gjøre noe utenfor comfortsonen så vi fant ut at hun må tynes litt.Noen timer tok turen, men hun gjennomførte. Mestringsfølelsen hennes var til å føle på! Mammahjertet bobla over og tårene rant, å se hvor gla hun var etter å ha fullført. Ord kan bare ikke beskrive følelsen!

Årets første turmål – Galten

For noen år siden ble jeg klar over at her i Dalsfjorden så har vi vårt helt eget svar på den mer kjente Trolltunga. Dog er nok Galten en mye mindre versjon, en liten fjellhylle hengende over fjorden. Med turistkaoset på Trolltunga kan jeg konkludere med at jeg velger Galten over Trolltunga når det enn skulle være.

Se da! Skjønner du hva jeg mener eller? Opp gjennom årene har jeg faktisk sneket med uendelig mange unnskyldninger for å «slippe» gå opp dit, men på søndag kveld bestemte jeg meg at når gutta var levert mandag så var det rett på fjellet. Og sånn ble det! Som det surrehue jeg er så klarte jeg selvsagt å bomme på startpunkter (til tross for at jeg hadde kart!!), men fikk en kjempefin tur!

Stien til Kornbergveten, 👉🏽 er Galten[/c[/c[/c[/c

Mannen sa det søndag da jeg informerte om planene mine at han kunne ikke skjønne hva jeg skulle der ettersom jeg sliter sånn med høydeskrekk. Og da ble det iallfall konkludert med at denne gangen ble det ingen unnskyldninger for å ikke gå.

At jeg var i min comfortsone når jeg skulle gå ut på fjellhylla vil være en løgn, men gråtende og med skjelvende knær så gikk jeg ut…. og stivna! Selv om hylla er 1,5-2meter brei (og kanskje mer også) så var tanken; er det plass til at jeg kan snu meg å gå tilbake eller må jeg rygge? Blir dette mine siste skritt på denne jord? Jeg ringte Frode og gråt, om det var av glede for at jeg turte eller om det var panikk vet jeg faktisk ikke, men tenkte om dette ble mitt siste øyeblikk så skulle han iallfall få vite hvor jeg var. Utsikten var magisk…

Jeg kan gjerne gå opp dit igjen, men ut på hylla har jeg vært to ganger… første og siste gang! (Som min svigerfar så pent sa om Fossastøylen hvor vi har hytte). Jeg klarte det, og det var det jeg ville bevise… både for meg selv og for andre.

Marinade til hjorte kebab

Dette er kanskje en av de beste grillmåltidene jeg vet om. Jeg laget med hjortekjøtt, men tenker at det er like godt med annet vilt.

  • 1 løk
  • 1/2 sitron
  • 3 ss olivenolje
  • 1/2 ts pepper
  • 1/2 ts flaksalt
  • 1 ss hakket kruspersille
  • 2 laurbærblad
  • 2 båter hvitløk
  • 1 nett småløk, feks stjerneløk
  • 800 gr hjortekjøtt

Løken skjæres i ringer, hvitløken småhakkes event kan også presse brukes. Bland dette med sitronsaft, raspet sitronskall, olje, salt, pepper, laurbær og kruspersille. Kjøttet skjæres i terninger og legges i marinaden i minst to timer. Tre kjøtt og skrellede småløk på spyd. (Om jeg bruker spyd av tre så bruker jeg å legge de i vann når jeg legger kjøttet i marinaden sånn at de ikke brenner seg)Grilles i 4-5 minutt på hver side.

« Eldre Innlegg

 
Back to top