Ett pust fra fortiden

For noen uker siden, på det lokale kjøpesenteret, foran meg i køen til kassa. Den flotte dama som sto foran meg, sminken som prøvde dekke over ett kraftig blåøye, hun smilte. Likevel kunne man se smerten hennes, skammen. Redselen. Blikket som sa; det var min skyld, han mente det ikke. Det var mim dumhet som fikk han til å gjør det…

Jeg kan alle unnskyldningene, det er nesten som at det var jeg som oppfant dem. Det var skapdøra… bildøren… det var min skyld. Like dumt som å si;  «jeg sprang på knyttneven hans», og det høres like sannsynlig ut.  
I går fikk jeg se en blålilla hoven nese, historien bak var ikke den samme, men minnene kom likevel. Jeg kjente fortiden puste meg i nakken, jeg kjente redselen. Skammen. Følelsen av å være skyld i egen smerte. Følelsen av blikkene som studerte deg om du gikk ut av døren før merkene var borte. Usikkerheten man konstant kjenner på; er jeg bra nok? Kan noen være glad i meg? Eller er jeg bare mislykka, null verdt og skal være glad for at noen bryr seg i det hele? 

Hver gang jeg ser noen som har vært «uheldig» så går jeg gjennom hele følelsesregisteret. Og jeg skulle så inderlig ønske at jeg kunne hjelpe, at jeg kunne vise de at de ER verdt noe, kunne hjelpe de å finne både styrken og veien ut av det…

På tide med forandring… endelig!!

Han er med på litt av planene mine iallfall, må bare få han på troen at det faktisk er han som kommer med ideen og plutselig så er han helt klar!! 

Jeg elsker soverommet vårt som i dag er mørk mørk grått, men jeg vil ha litt forandring. Prøve en «skikkelig farge», det meste her i huset går jo i svart, hvitt eller grått. Har snust litt på en dus rosa, en blå tone, kanskje noe grønt…? Vel vi får se hva det blir til!

Så har vi Odin sitt rom da, han sover jo enda sammen med mammaen sin så det rommet han skal ha blir enda brukt som gjesterom. Men også på det rommet ser jeg for meg å bruke litt farge… når lillebror får så spørs det vel om storebror også må ha!

Gjesterom som blir Odin sitt soverom

Oda sitt rom har den samme gråfarge som vi har på soverommet, og rommet er jo under arbeid i og med at jeg holder på å rydde der… (en jobb som tar mer tid enn jeg trodde!) Så hvem vet, kanskje blir det en ny farge der også?

Hvordan går dietten?

Nå har jeg vært supermett i ei uke, syns jeg spiser hele tiden. Føler at det blir litt mye mat for min del, men har lovet å holde drivet i en måned så fortsetter en stund til fremover. 

Altså, jeg klager ikke, det er god mat, jeg skulle bare ønske det ikke var så mye. Treningen har jeg dessverre ikke kommet så godt i gang med enda, har bare vært litt mye denne uken, mest på personlig plan. Men i morgen når gutta er i seng, DA har jeg satt av en times tid til trening.

Jeg var forresten på vekta i dag, -2,8kilo på en uke… vet jo at det er bare vann, men må jo bort det også! Magen føles «løsere» så kjennes at noe har skjedd! 

Store planer

Fridag igjen, gutta er i barnehagen, storesøster er på skolen og mannen er på jobb. Så i dag er dagen for å gå hardt til verks, det er Oda sitt rom som står for tur, og jeg tuller ikke… det ser ut som det har vært en eksplosjon der inne! Skulle egentlig ta en skikkelig omgang på det rommet før jul, men jeg orka bare ikke… tror det hadde ødelagt alt (det lille) som var av julestemning.

Hun har slutta leke med alt det styret hun har der, så i dag legges massevis av leker ut for salg på diverse kjøp og salg sider. Er ikke ALT man trenger spare på selv om jeg har satt pris på de av tingene som var tatt vare på av mine leker.

Tilbake til Oda sitt rom, tenker det skal få litt mer storjente preg. Ha litt bilder på veggene, få skikkelig orden i skap, sikkert litt klær som kan legges ut på diverse sider også.  Og mye som er bare å kaste! 

Har kjøpt litt plakater fra desenio som blir kult å få opp, i tillegg vet jeg kun gleder seg til å få opp der store hestebilde hun fikk til bursdagen sin…

Edit: Jaja så fikk jeg publisert innlegget før sjefen ringte å spurte om jeg kunne komme på jobb… så da blir det Oda sitt rom på mandag da!

En hårfin dag i kaos

Onsdag og enda en fridag, hadde noen avtaler på andre siden av fjorden så da ble alle 3 mine sine med. Midtfjords ble jeg oppringt og ene avtalen ble avlyst. Hva gjør vi da i 3 timer til neste avtale? 

Ailo har jo snakka om å bli med pappaen å kjøre buss siden alt som har motor er det kuleste i verden, så han og Oda fikk bli med en runde. Når de var der ringte jeg frisør for Oda har jo snakka om at hun vil klippe seg. Når har jo hun riktignok ønska både sidecut og svarte striper, men en hårklipp ble det iallfall. (Note to myself: ikke ta med gutta på sånt før øra virker)

Når vi kom hjem, var ferdig med middagen og jeg skulle ta av bordet og rydde kjøkken så forsvant gutta. Tenkte kanskje det var bading på gang, men ut fra badet kom to særdeles kortklipte gutter. Litt rart at de første lokkene er borte, men vi slipper iallfall at de drar hverandre i håret.

Eggehvit er ikke hvit

Har endel venner som bygger eller planlegger bygging av hus om dagen, og ofte har jeg fått spørsmålet; Hva er du mest misfornøyd med? Det er mye småplukk jeg kunne tenkt å forandre på, men det som faktisk irriterer meg mest er veggene. Nå er jeg i utgangspunktet ikke så glad i panelplater generelt sett, men siden det var raskeste alternativ og vi ville i hus så fort som mulig ettersom huset vi bodde i ikke var direkte barnevennlig. Men saken er den, når vi skulle bestille hele huspakka så la jeg VELDIG trykk på at jeg skulle ha hvite vegger. Jada platene er hvite de, null stress sa leverandør! 


Platene kom på veggen, jeg så vel huset stort sett bare i mørket i byggeperioden eller kanskje jeg bare såg meg litt blind… Iallfall; når vi fikk satt opp våre høyglans-hvit så ser vi fort at eggehvit er ikke hvit. Eggehvit er en gulgrå nyanse, og IKKE den hvite som jeg ønska meg. Vet at det riktignok er bare å male, og trolig fantes ikke platene i annet enn eggehvit da, men med over 300 kvm så ser jeg mørkt på BARE Å male… det er liksom ikke bare å…

Heldigvis valgte vi en fondvegg for å bryte litt opp i alt det egge»hvite»…

Fryseboksuke

Når vi nesten ikke får igjen lokket på fryseboksen, ja da tar vi en fryseboksuke! Denne uken skal vi lage middag kun av ting vi har liggende enten i kjøleskap eller fryseboks (takk og lov har vi mye av både kylling, egg og karbonadedeig som jeg skal leve på den neste måneden). I morgen blir det fiskeboller med potet, makaroni og gulrot på gjengen min, en god favoritt hos både de store og de små. 

Onsdag blir det lapskaus til middag og pannekaker til kveldsmat. Vi er så heldig å få kjøpe egg direkte fra bonden, så jeg passer på at når vi er halvveis på siste brett så bestiller vi mer. (Dessuten er eggene finere når vi skal blåse egg til påske for det er ingen trykk på de)

Hva som blir middag videre utover uken vet jeg ikke, vi får bare se når vi får gravd litt nedover.

Jeg tar utfordringen

Ble for en tid tilbake utfordret av en venninne til å være med på ett prosjekt! Jeg har vært veldig frem og tilbake på om jeg skulle ta denne utfordringen, for jeg VET at det blir steintøft! Og jeg vet at mine nærmeste må støtte beslutningen 100%, uten de vil jeg aldri klare det.

Motivasjonskrukker

Jeg skal i en måned (om jeg klarer første måneden tar jeg kanskje en til) fremover nå gå på en diett og treningsplan tilpasset fitness utøvere, jeg har ingen plan om å stille i konkurranse, men jeg har lyst å se hva dette gjør med meg. Hvor mye kan kroppen min forandres i en sånn prosess? Hvor hardt er jeg i stand til å presse meg selv? Vil jeg være «bikiniklar» til sommeren? Og ikke minst, hvordan takler jeg det psykiske?

Vel, vi får se! Jeg kommer til å oppdatere dere litt om hvordan dette går! Der blir utrolig spennende iallfall! Men går med litt skrekkblandet fryd i kroppen!

Nevnte jeg at jeg starter i dag??

Såret som aldri helt gror

13 år har gått. Jeg husker det som det skulle vært i går. Jeg var i Ålesund hos mamma, hadde en stor begivenhet foran meg dagen etter. Skulle endelig få se babyen min, skulle få vite hvem som skjulte seg inni magen. Den første ultralyden. Herlighet så mye spenning som var i kroppen!


Utover kvelden kjente jeg en murring i kroppen, jeg hadde en liten blødning. Ringte legevakt siden jeg aldri hadde vært gravid før, bare roe meg helt ned. Små blødninger er normalt. «Gå å legg deg» var beskjeden jeg fikk fra legevakten over telefon. Som sagt så gjort. Men for en mageknip, jaja, legevakta sa jeg bare skulle slappe av…. I halv tre tiden måtte jeg bare prøve få gjort noe med mageknipen, ett dobesøk som endte med ambulanse til sykehuset og en altfor liten baby som til verden på det toalettet. Bare 18 uker og 3 dager var han i magen min. En bittebitteliten gutt… 250gram og 18cm. Obduksjonen viste at han var helt frisk.

Jeg fikk møte babyen min denne dagen, men ikke på den måte som var planlagt. Jeg fikk ett sår i hjertet mitt, det vil ikke helt heles… men det blir littegranne mindre for hvert år. 8.januar vil alltid være merkedagen, den dagen i året hvor det gjør aller mest vondt…

Tur til sykehuset

Torsdag ble deg sykehustur på Odin og meg, så tidlig, altfor tidlig (klokka halv seks) starta vi hjemmefra for å være på sykehuset til klokka 0845. (Ikke bare bare å være avhengig av ferger) Lillemann fikk sovet litt i bilen på turen dit, mens mammaen som med konstant panikk for å forsove seg så jeg sovna ikke før rundt halv ett og våkna en halvtime før vekkerklokka. Altså fire timer søvn, og fire timer for lite søvn! 

Besøket til sykehuset var planlagt, bare en liten undersøkelse…. som viser at han må opereres! Men heller nå enn senere. Til å være så liten og vanligvis så innmari utålmodig og urolig så oppførte han seg eksemplarisk, og fikk til og med premie fra legen. Kan tro det var en stolt mamma som gikk ut fra sykehuset med den lille sjarmøren på armen. 

Mamma bor i nærheten av sykehuset så fikk meg en time på øyet før vi tok oss en kjapp shoppingrunde, er ikke ofte vi er i Ålesund så måtte innom Søstrene Grene og Rusta nå som de endelig har åpnet litt nærmere oss. Tror de fleste hadde flirt om de hadde sett hva jeg kom ut derfra med. 

Mamma syns så synd i meg siden savner julenissene mine så hun donerte en liten brøkdel (rundt 20) av sine til meg. Bortsett fra alenetid med lillemann så var det beste med hele dagen!

« Eldre Innlegg

 
Back to top