På fisketur med gutta

Gutta har mast om fisketur på fjellet i evigheter nå, men så er det noe som heter sesong da… De har øvd på å kaste med fiskestang i flere uker. Men vi måtte vente til vannet åpnet sesongen, 15.juni var datoen de ventet på. Så søndag var det ingen vei utenom, bare å pakke tursekken, fiskestenger og legge ut på tur.Fisketur i solskinn er nok ikke det mest ideelle, vi så mye vak av fisk, og de nappet i agnet. Men vi fikk ikke noe fisk. Noen kroker gikk det med i løpet av dagen, men hjelpes som gutta har kost seg. Og når barna har det bra, ja, det er det som er viktig!

Vil du besøke meg?

Alle med barn i barnehagen har vel hørt dette spørsmålet blant barna, gutta her er ingen unntak. Dessverre så er det sånn at gutta våres er de siste som blir henta i barnehagen grunnet lang pendlervei, så da blir det sjelden tid til så mye annet enn middag, litt lek og kos før sengetid.

Mandag hadde gutta snakka med en annen mamma om at de ville ha besøk av gutten, siden jeg hadde fri i går så avtalte vi besøk da. Ailo var helt i 100, våknet klokka halv seks å spurte om det var i dag han skulle ha med en venn. Heldigvis sovnet han igjen til klokken ni! Elsker at gutta sover lenge når vi har fri!!

Tipper jeg vet hva praten i barnehagen gikk ut på i dag for det var tre veldig oppspilte gutter jeg henta! Det gikk så bra! Ingen krangling, ingen slåssing! Og gutta blomstra! Gutta har allerede avtalt at dette må gjøres igjen.

Vemodig at gutta mine blir store så fort, men jeg elsker å se gløden i øya når de koser seg og har det bra…

Når nettene blir lange…

Enda en sånn natt, jeg ligger å bare vrir meg. Tanker… om alt og om ingenting.

Jeg setter ting i perspektiv, altså… det verste som skjer meg er at jeg ikke får sove. Tenk på de som er alvorlig syke, de som har alvorlig syke barn… Ja for det er når det kommer til barna mine at jeg virkelig er redd, om noe virkelig alvorlig skulle skje med de. Jeg vet bare ikke hva jeg skulle gjort.

Hjerte hopper opp i munnen og jeg blir kvalm om barnehagen ringer mens barna mine er der, tusen tanker raser gjennom hodet mitt… hva har skjedd? Hvor alvorlig er det? Må vi på legevakt? Må det innleggelse til? Om det er noe som har skjedd så de må hentes, ja da skal jeg love at de 40minuttene føles laaaaaange!

Begynner døse litt, en av gutta lager lyd. Plutselig er man lys våken igjen! Småsnøfting blir til skrik i smerte. Voksesmerter igjen? Nei ikke denne gangen. Jeg forsøker trøste, men han er hysterisk. Jeg forsøker snakke med han, ingen kontakt. Da må han vel sove enda…? Vi er der begge nå, og når frem til slutt. Han får sove med pappa, jeg tusler til gjesterommet. Nye tanker..

Hvorfor våknet ikke broren? Jeg forsøker stå i døråpningen for å høre om han lager lyd… er det han eller vinden ute? Føler meg ikke sikker så henter mobilen og går helg inntil senga for å se at han ikke har noe over hode, at han puster. Joda han puster… jeg tusler tilbake til gjesterommet. Må innom storesøster også, har hun det bra? Hun våkner selvsagt, samtalen fortoner seg sånn:

  • Mamma??!
  • Skulle bare se at du har det bra, jenta mi!
  • Jeg sover! Ja jeg har det bra! Kan du gå nå?!!!
  • Natta, skatten…
  • Love you mamma ❤️

Hun er bare så herlig! Blitt så voksen på så kort tid… vet det er ting som river i henne, men hun er så kjærlig og god mot oss…

Søvn eller ikke, jeg setter pris på nuet! På at vi faktisk har friske barn, at vi er ved god helse selv og at vi har hverandre!

Jeg trodde ikke hun ville klare det

Torsdag når jeg var på tur hjem tikket det inn en SMS fra tenåringen vår; hun ville sykle rundt hele fjorden her. Klokka var snart fem og hun ville legge ut på sykkeltur på 4,3 mil. Svarte bare kjapt ja uten å egentlig tenke meg om.

Hun er lik mammaen sin så mange planer og lite blir gjennomført, var vel derfor jeg svarte ja så seint. Tenkte hun kom til å sykle til ferga (6km) for så å snu der, men sendte likevel med henne penger til ferga…Plutselig satt hun på første ferga, så den andre… jeg fikk noen SMS underveis at hun var sliten, ondt og noen unnskyldninger til. Som sagt, hun er lik meg og unnskyldninger var vanlig når vi skal gjøre noe utenfor comfortsonen så vi fant ut at hun må tynes litt.Noen timer tok turen, men hun gjennomførte. Mestringsfølelsen hennes var til å føle på! Mammahjertet bobla over og tårene rant, å se hvor gla hun var etter å ha fullført. Ord kan bare ikke beskrive følelsen!

Årets første turmål – Galten

For noen år siden ble jeg klar over at her i Dalsfjorden så har vi vårt helt eget svar på den mer kjente Trolltunga. Dog er nok Galten en mye mindre versjon, en liten fjellhylle hengende over fjorden. Med turistkaoset på Trolltunga kan jeg konkludere med at jeg velger Galten over Trolltunga når det enn skulle være.

Se da! Skjønner du hva jeg mener eller? Opp gjennom årene har jeg faktisk sneket med uendelig mange unnskyldninger for å «slippe» gå opp dit, men på søndag kveld bestemte jeg meg at når gutta var levert mandag så var det rett på fjellet. Og sånn ble det! Som det surrehue jeg er så klarte jeg selvsagt å bomme på startpunkter (til tross for at jeg hadde kart!!), men fikk en kjempefin tur!

Stien til Kornbergveten, 👉🏽 er Galten[/c[/c[/c[/c

Mannen sa det søndag da jeg informerte om planene mine at han kunne ikke skjønne hva jeg skulle der ettersom jeg sliter sånn med høydeskrekk. Og da ble det iallfall konkludert med at denne gangen ble det ingen unnskyldninger for å ikke gå.

At jeg var i min comfortsone når jeg skulle gå ut på fjellhylla vil være en løgn, men gråtende og med skjelvende knær så gikk jeg ut…. og stivna! Selv om hylla er 1,5-2meter brei (og kanskje mer også) så var tanken; er det plass til at jeg kan snu meg å gå tilbake eller må jeg rygge? Blir dette mine siste skritt på denne jord? Jeg ringte Frode og gråt, om det var av glede for at jeg turte eller om det var panikk vet jeg faktisk ikke, men tenkte om dette ble mitt siste øyeblikk så skulle han iallfall få vite hvor jeg var. Utsikten var magisk…

Jeg kan gjerne gå opp dit igjen, men ut på hylla har jeg vært to ganger… første og siste gang! (Som min svigerfar så pent sa om Fossastøylen hvor vi har hytte). Jeg klarte det, og det var det jeg ville bevise… både for meg selv og for andre.

Marinade til hjorte kebab

Dette er kanskje en av de beste grillmåltidene jeg vet om. Jeg laget med hjortekjøtt, men tenker at det er like godt med annet vilt.

  • 1 løk
  • 1/2 sitron
  • 3 ss olivenolje
  • 1/2 ts pepper
  • 1/2 ts flaksalt
  • 1 ss hakket kruspersille
  • 2 laurbærblad
  • 2 båter hvitløk
  • 1 nett småløk, feks stjerneløk
  • 800 gr hjortekjøtt

Løken skjæres i ringer, hvitløken småhakkes event kan også presse brukes. Bland dette med sitronsaft, raspet sitronskall, olje, salt, pepper, laurbær og kruspersille. Kjøttet skjæres i terninger og legges i marinaden i minst to timer. Tre kjøtt og skrellede småløk på spyd. (Om jeg bruker spyd av tre så bruker jeg å legge de i vann når jeg legger kjøttet i marinaden sånn at de ikke brenner seg)Grilles i 4-5 minutt på hver side.

Ukemeny uke 22 – grilluke

Innlegget jeg egentlig skulle postet på mandag, men bedre seint enn aldri tenker jeg. Værgudene slår til å gir oss SOMMER denne uka også så er det ensbetydende med at vi skal grille hver eneste dag til middag. Tenkte dele noen oppskrifter på marinader (egne innlegg) som vi liker veldig godt og absolutt kan gå god for.

  • mandag gikk vi for grillet kylling med ris.
  • tirsdag ble litt delt; rødvinsmarinert lammekoteletter med pommes frites, og grilla pølser med fullkornspasta.
  • Onsdag (i dag) blir det spareribs med grillet paprika, maiskolber og ovnsstekte poteter. Grillspyd med kjøttboller, pølser og mais til gutta.
  • Torsdag blir det hjemmelaget hamburger (med kjøpte brød) og pommes frites.
  • Fredag kjører vi på med pizza på grillen.
  • Lørdag går vi for hjortekebab med grillet paprika, rødløk og en potetsalat med oljedressing.
  • Søndag tenker jeg vi går for honningmarinert svinefilet med hasselbackpoteter og en god grønn salat.

Selv er jeg egentlig ikke så opptatt av at vi må ha poteter til middagen hver dag, så jeg prøver å ha salat stående i kjøleskapet hver dag som ett greit tilbehør til maten. Men de andre vil gjerne ha potet så lager det også.

DIY -tørketrommelballer

Å være guttemamma har i noen tilfeller sine utfordringer, som i dette tilfellet da er tørketrommelballer. Du vet, de små knallharde plastballene med pigger/nupper eller hva man må skal kalle de utvekstene på de. Iallfall, alt av baller skal kastes, og de tørketrommelballene fra butikken er ikke kjempedeilig å få midt i nøtta. Så jeg måtte finne en annen løsning, Pinterest ble min redning.

Hva man trenger?

  • Ullgarn
  • Bomullstråd (jeg brukte husholdningstråd)
  • Nylonstrømper
  • Vaskemaskin og tørketrommel

Fremgangsmåten er såre enkel:

  • Lag nøster på ca 5 cm i diameter
  • Putt nøstene i nylonstrømpene, surr mellom nøstene bomullstråden så de ikke tover seg i hverandre.
  • Vask de i vaskemaskin på høyeste temperatur (90gr på min maskin)
  • Tørk på høyeste temperatur i trommelen, siden min trommel ikke har noen gradevisning så satte jeg på 90 minutt tørketid.
  • Vips så har du ett mer miljøvennlig valg av «tørkehjelp».

Jeg ble overrasket av livet

Tiden har gått siden det siste blogginnlegget, privatlivet traff meg skikkelig!

Noe som bare skulle være en ørliten greie har fått meg til å sette så mye mer pris på alt rundt meg. Man lærer litt om seg selv, ting som før har vært en stor greie betyr kanskje ikke så mye i det lange løp. Jeg har lært meg å sette pris på livet…

Livet ja, en merkelig greie egentlig. Har spurt meg mange ganger hvorfor er det sånn at noen mennesker utsetter andre for så mye vondt, enten fysisk eller psykisk, at livet ikke ønskes å leve? At man finner andre smerter for å legge lokk på den smerten som allerede er der… Jeg tenker, noen blir utsatt for så mye vondt at de sulter seg, skader seg og ja, noen velger å ende sitt eget liv. Jeg har tilgode å skjønne hvorfor noen kan utsette andre for sånn en smerte, hva får man ut av det? Føler man seg som ett bedre menneske ved å være nedlatende eller enkelt sagt grusom overfor andre? Kan man sette seg tilfreds ned på kvelden om man vet at man har ødelagt noen sin dag? Eller i verste fall, noen sitt liv? Jeg skjønner bare ikke!!

Litt avsporing der, men noe jeg brenner for og engasjerer meg i om dagen. (Forøvrig har jeg blitt gjort oppmerksom på at «noen» tror at hver gang jeg syns noe er tungt så skyldes det vedkommende, her må jeg vel bare si; SKJERP DEG!! Boken er lukket og jeg har åpnet en ny…)

Verdens aller beste Ailo

Tenk, i dag er det 4 år siden denne sjarmøren kom inn i livet vårt! Du beriker livet vårt på så utrolig mange vis, og du kan allerede ALLE triks i boka for å sjarmere oss alle…

Du har ett hjerte av gull, en omtanke for andre som jeg håper du bærer med deg for resten av livet. Du er tøff når det trengs, følsom når det trengs, tålmodig og snill som dagen er lang.

Du gjør det så lett for oss å glede oss med deg, smile og le sammen med deg. Du gjør det så lett å elske deg… For du er en så fantastisk fin gutt!

Gratulerer med dagen, verdens beste, tøffeste og flotteste Ailo min ❤️

« Eldre Innlegg

 
Back to top