Forandringer på gang

Jeg har gått møkkalei vegger i bomullfarge (som i mine øyne ALDRI) blir hvitt, kan faktisk ikke skjønne at disse i sin tid ble solgt under fargen hvit! Men nok om det, mannen mener fortsatt at det er hvitt…

I det små begynner jeg derfor å forandre litt på fargene her, gjesterommet er først ut… og nattbordet ble tatt i samme farge bare annen glans. Det ser ut som to helt forskjellige farger.

Bare en liten smakebit før alt er ferdig og rommet styles.

Mobbeblogging – en ny greie?

Jeg lar meg sjokkere! Alle har nok fått med seg bildet som Mammatilmichelle postet i går, og ikke minst alle reaksjonene dette har fått i sosiale media. Skal ikke si bildet verken virker troverdig eller så veldig gjennomtenkt å poste, men hallo??!

Flere store kontoer på Instagram og bloggere har tatt lignende bilder, og liret av seg de mest upassende kommentarer. Altså, kontoer og bloggere med nærmere 100000 følgere, og de blir hyllet for sine «morsomme» etterligninger. Jeg blir kvalm! Har du nærmere 100000 følgere så er du for mange ett forbilde, og du har barn du skal være en rollemodell for. Er det egentlig rart at vi har mobbing når voksne viser offentlig at dette er helt greit? Jeg sier NEI! Jeg er nok ikke en av Mammatilmichelle sine faste lesere og det blir jeg nok heller aldri, men her velger jeg altså å støtte henne. Dette er IKKE greit! Gå heller foran å vær gode eksempel, både for barn og for medmennesker! Vis at mobbing ikke er greit!

Om Anna Rasmussen har ett naturlig forhold til kropp og går naken rundt i eget hjem, eller om hun har posert til dette bilde for å provosere spiller vel ingen rolle, la henne gjøre hva som føles komfortabelt for henne! Samme tendensene såg vi for rundt fire år siden da Caroline Berg Eriksen fire dager etter fødsel postet bilde av sin perfekte kropp, misunnelsen og «hatet» var allmenn kjent! Hadde min kropp sett sånn ut fire dager etter fødsel hadde jeg også lagt ut bilde, og hadde jeg vært like «stram» som Anna Rasmussen er etter å ha fått tre barn så hadde dere fått sett meg naken også!

Ekteskapskrise

Frode fylte 40 den 7.september, iallfall sto det 40 i avisen. Hele tiden har jeg trodd han var på min alder, altså rundt 23. (Man kan alltid drømme…)

Selvsagt skulle jeg skrevet ett innlegg om mannens jubileum, men jeg har hatt fullt opp denne uken og innleggene har uteblitt sånn i det hele. Ryktene har iallfall svirret, og spørsmålet; er det trøbbel i «paradis» sånn med tanke på at vi både har hatt besøk av megler og det faktum at jeg ikke skrev noe på dagen hans? Vel, jeg må nok skuffe fanklubben… Det er ingen krise i ekteskapet!

Og feiringen ble stille og rolig, akkurat som jubilanten ønsket det! Skal spare opp litt fine ord og så videre til farsdagen, håper jeg har en kjempe nyhet til den tid!

Nå er du tenåring, jenta mi

Tenk, 13 år… Tenåring. Du skal til på de beste årene i livet, og de verste! De beste fordi det er nå du oppleve, utforske, forelske deg, vokse. De verste fordi livet i disse årene er livet en karusell, oppturene og nedturene vil komme. Forelskelsen KAN føre til at du blir såret, og det vil gjøre vondt. Men da var det kanskje ikke den rette.

Det er to sangtitler jeg tenker på i denne sammenhengen, det er «free falling» og «Learning to fly». Du kan falle eller du kan lære å fly! Jeg foreslår det siste. Og vi skal være her for deg, vi skal hjelpe deg, veilede deg.

Selv om du nå begynner å bli voksen så kan jeg ikke la vær å mimre, vi har vært gjennom så mye du og jeg. Og vi står enda, du og jeg er vi! Oss to sammen! Ja vi har gutta, men fra starten var det bare oss to.

Du, den bittelille babyen min, tenk du starta livet bare 700gram stor. Jeg var så redd jeg ikke skulle få beholde deg, men du viste oss alle! Og nå er du tenåring, jeg er tenåringsmamma!

Gratulerer med dagen, fantastiske Oda!

Vi er så uendelig glad i deg!

Vi har feiret 13åringen

Søndag var det duket for feiring av Oda, i tradisjonen tro så feiret hun sammen med ei fra klassa som har bursdag dagen før.

Vi hadde avtalt å leie «grendehuset» (som også er skolen) i bygda, men siden værgudene bestemte seg for å vise seg fra sin beste side så ble det utendørs feiring i år! Også tradisjonen tro så ble det steinovnsbakte pizza der vi forhåndsstekte bunnene først og barna fikk ha på det de ville av fyll. Kjempesuksess!

I morgen fyller hun 13 og mammahjerte holder selvsagt på å sprekke av både stolthet og vemod! Kan ikke tro at den lille bylten min blir tenåring!

Her 700 gram og 30cm, likevel en nesten ferdig baby!

Hei september og hei høst!

Da var høsten her uten at vi har sett særlig til sommeren! Satser på vi heller får oppsøke sommeren en gang i høst, muligens vinter.

Som slengt på meg sa også samvittigheten min hei her om dagen, du vet den samvittigheten som forteller deg at nå har du dytta i deg nok usunt og ligget litt for mye på sofaen. Så dro med meg kroppen ned i treningsrommet og der har vi jammen vært hver dag siden. Det sies at om man gjør noe hver dag i 21 dager så har det blitt en vane, satser på jeg holder ut til det har blitt en vane!

Jeg skulle liksom være så flink å gå på fjellet i år, vi kan vel si det sånn at det ble ingen vane. Faktisk ikke en tilfeldig ting heller…

Hva vil du bli når du blir stor?

Plutselig tikka det inn en melding på telefonen min her om dagen, ei venninne som trengte hjelp til noe lite.

Lite visste jeg at det skulle få meg til å tenke tilbake på hva jeg som barn drømte om jeg skulle ble stor. Som sikkert de aller fleste jenter så drømte jeg om en karriere som frisør, iallfall til jeg ble 14-15år. Det var den ultimate drømmen, og egentlig angrer jeg litt i dag på at jeg ikke valgte den veien. Det er vel ett av de eneste yrkene du er garantert at ikke blir danka ut av netthandel.

Det var ikke dette ønskeyrket jeg tenkte tilbake på, drømmen som kom etter frisør var nemlig drømmen om å bli tatovør. Vet ikke hvor mange tegnebøker jeg har tegnet med tatoveringer i alle mulige sjangre. Min første tatovering som jeg har foreviget på kroppen tegnet jeg da jeg var 17, og på klassetur til København i 3.klasse på videregående ble den en realitet.

Drømmen om å bli tatovør blir nok aldri oppfylt, men jeg skal ta opp tegningen igjen.

Jeg lurer barna

Våre barn er som så mange andre barn, de ser helst at fatet IKKE inneholder noe som ligner på grønnsaker. Men jeg tenker jo at de må få det i seg likevel. Så derfor koker jeg ihjel grønnsakene, lager puré som igjen tilsettes i maten. 

I alt som har hvit saus så tilsetter jeg blomkål i sausen, dette enten det er fiskeboller, lasagne, moussaka eller annet. Når vi først er inne på moussaka og lasagne, der får jeg variert det litt og tilsetter litt gulrot og noen ganger også brokkoli i tomatsausen. Det samme gjelder ulike gryteretter.

Blomkål kan også kokes sammen med ris om man lager «korn» av den, jeg bruker å høvle den med ostehøvelen.

Gulrot blir også brukt i kjøttkaker, i pizzasausen, i spaghettisausen.

Jeg sier ikke noe om innholdet og det gjør ikke de heller… 

Bare 4 måneder igjen til julaften

De fleste stresser nok ikke enda, selv er jeg godt i rute med tanke på julen som kommer.

Mange av julegavene har vært i boks i mange måneder allerede, de resterende har jeg en viss plan på så gavene er ikke noe stress. Fremdeles så er den verste julegaven å kjøpe den som skal være til mannen, den er en greie hvert eneste år! Og til husets ungdom!

De siste årene har det blitt spist mindre og mindre av julekakene så lista i år sier at det blir ikke mer enn som 3-4 sorter så lager jeg heller noen runde kaker som kan fryses og tas opp om det skulle komme besøk.

Nå planlegger jeg en liten «overraskelse» frem mot jul, og snart må vi vel også begynne tenke på julekort. De to siste årene har det blitt dårlig med den sorten så vi har litt å ta igjen!

Meglerbesøk

Oj oj oj, vi har spennende tider i møte! Noe vi har snakket om en stund, og nå tenker vi at tiden er inne! Jeg kan ikke tro at det skulle skje så fort!Vi velger å holde kortene tett til brystet enda en stund, men en dag deler vi det. Mandag var det skolestart her på Sunnmøre, en dag Oda har brukt store deler av ferien til å grue seg for. Men hun hadde hatt en overraskende fin start på skoleåret den dagen iallfall. Ingenting gleder mammahjertet mer, og jeg håper hun endelig kan få ett fint skoleår. Det skoleåret hun gikk ut av vet jeg hun fint ville vært uten om hun kunne, og jeg skulle vel ønske at hun slapp mange av de opplevelsene jeg også. Det er så vondt å se en man elsker så inderlig høyt prøve finne alle mulige unnskyldninger for å slippe gå på skole, skjønt jeg tror kanskje de siste månedene ble litt bedre for henne enn hva starten var. Vi satser på solen skinner på oss alle nå!

« Eldre Innlegg

 
Back to top