Superheltkrefter

Har du en kraft i deg som får deg til å føle deg ustoppelig? Føle at du kan møte verden og takle ALT? Noe som får deg til å tenke at det er nettopp dette som gjør deg tilnærmet uovervinnelig?

Jeg har en sånn kraft, og egentlig har jeg ikke tenkt på det som superheltkrefter før Ailo i dag sa at jeg er hans superhelt! Kjærligheten er min superheltkraft, kjærligheten til mine barn, kjærligheten til min mann. De er min grunn til alt, alt jeg velger å gjøre og alt jeg velger å la være. Den kjærligheten er den som har holdt meg oppe når ting har vært tøft, den kjærligheten har gjort meg sterkere. Kjærligheten gjør meg i stand til å takle verden, med vanskeligheter og andre stabaser.

For helt ærlig, jeg vet ikke hvor jeg hadde vært i dag om jeg ikke hadde hatt barna mine eller mannen min! Jeg kunne lagt ut om dette evig, men de har redda meg… alle som en! Og de har gjort meg tilnærmet uovervinnelig!

Så lite er det som skal til

Det er tid for skolestart, en tid det er så uendelig mange der ute har brukt to måneder på å gru seg til. Tid de skulle brukt på å glede seg over to måneder ferie, fri, tid for venner, lek og moro.

Ikke alle har venner, da forsvinner også en del av lek og moro. Dessverre så er det så mye annet også som forsvinner for disse, selvfølelse. Troen på at man er verdt noe, følelsen av å ha noen å støtte seg til. Å ha en venn.

I mange tilfeller er det mer enn bare det å ikke ha en venn, det handler om utestengelse. "Du passer ikke inn i vår gruppe så du får finne andre". Utestengelsen vises nok bedre på små steder enn på de større stedene, på små steder er som regel de du omgås på skole og fritiden de samme, mens på større steder har du ett større "utvalg."

Ingen krever at alle barn skal være venner eller komme overens, sånn er det for oss voksne også. Jeg vet iallfall at det er langt fra alle jeg går overens med, men jeg oppfører meg sivilisert og er høflig av den grunn. Å gi noen ett "hei" eller ett smil kan virke så lite og ubetydelig, men for den som får det så betyr det uendelig mye. Uansett hvem det kommer fra.

Anbefaler ALLE foreldre til å ta en prat med barna, sett de inn i situasjonen om hvordan det er å være den som er alene, og dere som er elever; si "hei", gi ett smil, vær hyggelig. Det koster deg INGENTING!

Så lite er det som skal til for å gjøre noens dag til noe positivt..

Kan jo ikke gi meg enda…

Som kjent så har jeg hatt meg en lang periode i tenkeboksen, og greia er den; jeg kan rett og slett ikke gi meg med blogging enda. Jeg har for mye på hjertet!

Jeg må bare brette opp ermene, fokusere og skjerpe meg! Jeg har en teori om at man gir seg ikke, jeg har flere ting jeg skal skjerpe meg på og er redd for at om jeg gir meg på ett plan så er det lettere å gi seg på andre plan også. Og det har jeg faktisk jobbet for mye med meg selv til at jeg både kan og vil gjøre! Så du som tenker at kanskje var det egentlig på tide at jeg klappa igjen pcen og slutta skrive, kanskje klarer jeg å overraske deg…? På en annen side, kanskje ikke…? Det er faktisk ikke så viktig!

Jeg skriver faktisk primært for min egen del, men selvsagt blir jeg glad om andre vil lese også. Jeg skal ikke legge skjul på det faktum at jeg har kommet til ett punkt der jeg kanskje vil provosere litt. Her vi bor er det ikke til å komme bort fra at sikkert minst 90% tenker "hvem i huleste tror hun egentlig at hun er?" bare av den enkle grunn at jeg har en bloggadresse. Heia janteloven! Folk snakker jo uansett så da kan man vel like gjerne gi de noe å snakke om….??? Sveiper de innom her får de iallfall sannheten sånn at de slipper lage sin egen sannhet om meg/oss.

Slutter jeg å blogge?

Jeg er litt i tenkeboksen. Hvor mye ønsker jeg å dele? Hva ønsker jeg å dele? Og ikke minst, hvor mye tid ønsker jeg å legge i blogging? Det er ingen hemmelighet at jeg tjener ikke ett øre på bloggen, hadde jeg gjort det hadde nok motivasjonen vært annerledes.

En ting er iallfall sikkert, OM jeg skulle finne ut at jeg ønsker fortsette så blir det med mye mindre fokus på barna. Oda har sagt klart fra at hun ikke ønsker å bli avbildet mer, og det kommer jeg til å respektere. Jeg må også tenke at sånn ser kanskje gutta det uten å ha evne til å formidle det. 

Jeg blir iallfall borte en stund til, trenger å finne ut om jeg skal blogge eller om jeg velger å legge alt på hylla…

Bringebærsaft med en dæsj rabarbra

Mandag kveld var jeg så heldig at mamma delte litt rabarbra som hun hadde fått fra naboen på hytta. Jeg hadde jo akkurat sett det innbydende bilde av saft av rabarbra og bringebær i nyeste Lev landlig, jepp den måtte prøves!

Men nå sa jo oppskriften der hele 900 gram, når det jeg hadde fått var ferdig oppkuttet så var vi oppe i 162 gram… skulle jeg delt opp oppskriften til å inneholde så lite rabarbra så ville jeg nok hatt max ett halvt glass saft. Så da ble det en egen vri.

Jeg brukte ca 300 gram fryste bringebær, mine 162 gram rabarbra,   1,5 liter vann, 150 gram sukker, 2 ts vaniljesukker og saften fra en sitron. Dette småkokte en god time med en runde røring i blant.

Saften ble satt til avkjøling, når den var helt kald ble saften silt ut, passet på å trykke de siste dråpene med saft ut av bærene/rabarbraen. Dette ble tømt over på egnet beholder. Det smakte bare helt YUMMI!!

I følge Lev landlig skal saften ha en holdbarhet på 1-2uker i kjøleskap. Jeg gir det 1-2 dager før det er tømt!

Supermamma

Det har vært hektiske dager med mye som skjer, sånne dager da man faktisk kjenner at man lever. Jeg liker det! 

For noen uker siden hadde vi svigers på besøk her, noe jeg i utgangspunktet syns er kjempekoselig, men føler jeg må prestere litt ekstra da. Det er jo da man må være supermamma. Du vet den mammaen som sier alt riktig, gjør alt riktig, man forholder seg rolig og balansert når barna gjør ting de absolutt ikke har lov til. Rene, rolige og veloppdratte barn, vel den delen med rene passer ikke for gutta, de elsker å grave i både sand og mold. 

Supermammaer gir barna fisk til middag flere ganger pr uke, de får i seg alt nødvendig av vitaminer og mineraler til enhver tid. Supermammaer har full kontroll på at det aldri er noe som kan være tilgjengelig for barna som kan være farlig.  Sånn jevnt over så er det å være supermamma en veldig krevende jobb, men supermamma ligger ikke helt for meg. 

Jeg er en helt vanlig A4 mamma, men likevel så er jeg rimelig sikker på våres barn elsker mammaen sin uansett om hun ikke er perfekt i andres øyne, i deres øyne er jeg den beste mammaen i verden. (De sier iallfall det…)

Ukesmeny – uke 23

Så ble det ingen meny i uke 22, men er kommer iallfall for den kommende uken.

  • Mandag: vi griller (spareribs, pølser, paprika og mais) ovnsstekte poteter til.
  • Tirsdag: Rester fra søndag, kjøttkaker.
  • Onsdag: Fiskeboller
  • Torsdag: Kyllingfilet med salat og ris
  • Fredag: Taco
  • Lørdag: Hjemmelaget pizza
  • Søndag: Biff med grillet paprika og pommes frites. Rødvinsaus.Gutta syns biff er i seigeste laget og får løvsteik.

Da satser jeg på å være tilbake, det ble en pause av det litt lenger slaget, men jeg har rett og slett trengt det!

En ny start

Noen ganger tar livet en vending man ikke engang turte håpe skulle skje. 

Ett nytt kapittel, en ny start. Forhåpentligvis er det lenge til vi trenger åpne ett nytt «mørkt» kapittel, det beste hadde vært aldri, men sånt kan jeg dessverre ikke reservere meg mot. Men akkurat nå er alt bra…

Jeg beklager på det sterkeste at det aldri kom en meny for uke 21, lover å komme med en for uke 22. 

I går hadde vi en nydelig dag, temperaturer som ikke var langt unna sydenvarme. En sånn dag vi har ventet på for å få vasket Lappljung teppene og Stockholm teppet, nå er de vasket og jaggu tørka de ikke også på samme dag. Hadde jo trodd det skulle gå en uke minst å få de tørr, men nå er de både ren og tørr. Og de skal få komme på gulvet igjen når den nye sofaen kommer. Jepp, vi skal ha ny sofa… og jeg gleder meg! Denne gangen blir det ikke sort skinn!

Og sånn ellers siden sist? Ailo har hatt sitt første tannlegebesøk. Han var ikke heeeeelt happy med å gape for en helt fremmed dame, han har fått litt skrekken med munnen sin siden han slo den stygt i barnehagen. Kanskje må tannen trekkes. 

Jeg har vært supermamma siste uken, ett eget innlegg om den saken kommer.

Nå skal måltider for de neste ukene planlegges.

Vel overstått 17.mai feiring

Da er jeg den eneste våkne igjen i huset, nyter stillheten litt… men vi har hatt en flott feiring av nasjonaldagen. 

Mens vi andre tok av finstasen så snart vi var hjemme igjen ville Odin ha på dressen helt frem til leggetid. Han var så stolt over den tøffe dressen sin, hjelp lille gutten min har blitt så stor og jeg er verdens heldigste mamma OG kjæreste, eller kone er vel ordet jeg skal bruke. 

Når vi nå har kommet til dagens ende så gjenstår det for meg å ønske alle en flott dag… Resten av dagen!

Ukesmeny – uke 20

Jeg hadde tenkt å gi «bæng» i ukesmeny denne uken, men gjengen vil gjerne ha der klart i forkant hva som står på menyen. Og hva gjør jeg vel ikke for gjengen min?

  • Mandag: Vårruller med ris 
  • Tirsdag: Vi griller (hva avhenger av butikken)
  • Onsdag: 17.mai middag på skolen, alternativt pølser i brød  
  • Torsdag: Jeg lar svigermor bestemme i ett håp at jeg får ferdig middag etter jobb
  • Fredag: kylling chop suey eller grilling (væravhengig)
  • Lørdag: pizza
  • Søndag: biff med pommes frites og diverse annet tilbehør

Når vi først er innom dette med ukesmeny, en blogger hadde skrevet om sin ukesmeny. Hun mente det blir for personlig å dele menyen så hun laget en «fake» meny for å gi mer inspirasjon og for å være mer interessant. Jeg kan love at selv om vi kanskje har en kjedelig ukesmeny så er den iallfall 100% ærlig!

« Eldre Innlegg

 
Back to top