Pjusk storebror

Hva skal jeg si? Livet med barnehagebarn… I dag var det Ailo som måtte kaste inn håndkle, merket han var pjusk i går når han bare ville ligge på sofa eller i fanget når han kom hjem. Det er liksom ikke vanlig for han, han pleier være høyt og lavt. 
Matlysten var der heller ikke, jeg prøvde de fleste favoritter og når ikke engang pannekaker ville ned i den lille magen, ja da skjønner man at gutten ikke er frisk. 

I dag er det feber og stygg hoste som regjerer i den lille kroppen, kjenner det verker litt i mammahjertet når skatten ikke er i form. Får prøve kose oss som best vi kan i dag og håpe på at det slipper taket asap.

Ukesmeny – uke 13

Mannen har ettermiddagsvakt hele uken så denne uken eksperimenterer vi litt, jeg skal se hvor billig vi faktisk klarer å leve på en uke. Altså, ingen skal gå sulten fra bordet av den grunn, men syns det kan være greit å teste litt i blant. (Fiskegrateng og fløtepoteter ble innkjøpt på tilbud på joker sist uke)

  • Mandag: kjøttsuppe med flatbrød
  • Tirsdag: fiskegrateng
  • Onsdag: lapskaus
  • Torsdag: pannekaker
  • Fredag: lasagne
  • Lørdag: biff med fløtepoteter 
  • Søndag: rester 

Hva er gunstig å kjøpe inn denne uken? Joker har -40% på diverse Synnøve oster, men de blir ikke spist her i huset så blir ikke innkjøpt her. Foruten det så har de som vanlig 7 middagsingredienser til 59,90, vi må ha en pakke kjøttpølse denne uken. Ellers så skal vi ha biff fra helgetilbudet til 24,90 for 150 gram. Coop Marked har tilbud på utvalgte produkt fra Gilde. Minus 30% kan du spare der, tenker vi går for en pakke kjøttboller der med tanke på middag neste uke. Egentlig foretrekker jeg å lage de selv, men sparer meg for litt arbeid og kjøper denne gangen. Spar har stort 10 kroners marked, helt sikkert litt å spare der.

Gjenbruk: Denne uken tipper jeg på at vi først lager lapskaus av kjøttsuppa og deretter spiser rester av den på søndagen. Har nemlig laga en grei porsjon!

Bakst: Eneste jeg vet med 100% sikkerhet at jeg skal bake er en skuffekake for en venninne som har mista pappaen sin.

Ukens WTF???!!!: 


Se på dette fra Coop sin kundeavis: «hverdagsvarer», hva er det som betegnes som hverdagsvarer? Frossen pizza, frossen lasagne, fryste fløtepoteter, ferdig pizzabunn og noe texmex greier? Er dette hva som er de vanlige hverdagsmiddagen i landet? Syns helt ærlig at Coop har litt å hente her, hva med noe med mer variert næringsinnhold? Noe litt sunnere alternativ? Dette syns jeg er rett og slett skam.

Sjokolade og peanøtt snurrer

Barna ville ha kanelsnurrer i går, men kjente meg litt fysen på å prøve noe litt nytt så halve deigen gikk til eksperimentering. Og de ble dritgod!!

  • 900gram hvetemel
  • 80gram sukker
  • 1 pk gjær
  • 5 ts kardemomme 
  • 2 ts salt
  • 2 egg
  • 4dl melk
  • 150gram romtemperert Melange
  • 1 egg til pensling

Fyllet:

  • 100gram peanøtter 
  • 100gram Stratos 
  • Litt smør event kan du spice opp og bruke karamellsaus

Start med å lunke melken til ca 30 grader og rør inn de to eggene. Ha hvetemel, sukker, kardemomme, salt og gjær i en bolle (bruk gjerne kjøkkenmaskin), husk at salt dreper gjær så ikke ha saltet over gjæren! Tøm egg/melk blandingen over det tørre og la kjøkkenmaskin gå på relativt lav hastighet i rundt 10minutt. (På min Kenwood bruker jeg ha den på 2)

Smøret kuttet i terninger og tilsettes når deigen har blitt eltet godt. La maskinen gå i ytterlige 10 minutt og la smøret få blande seg godt i deigen. 

Legg ett klede over og la det heve til dobbel størrelse, 1,5-2 timer.

Del deigen i to, kjevle ut ett rektangel (ca 0,5 cm tjukk), smør først smøret utover, deretter hakka peanøtter og hakka sjokolade. (Jeg knuste både Stratos og peanøtter med kjøtthammeren denne gangen). Rull sammen og del opp i boller på ca 2 cm tjukkelse på hver. (Jeg fikk 10 av hver sort). 

Gjenta det samme med andre halvparten. Event fyll den med noe annet eller lag vanlige boller.

Settes tett (ca 3 cm mellom hver bolle) på stekebrettet og la de etterheve en time. 

Pensle med sammenpisket egg.

Stekes på 200 grader i ca 15 minutt (varierer fra ovn til ovn).

Om ønskelig lag glasur å ha over bollene med enten kaffi og melis eller litt karamellsaus blandet i vann og melis. Det blir så godt!!

Vent litt, lille venn

Det skjærer i mammahjertet og samvittigheten hver gang jeg må si ordene. 


«Mamma, kan du bli med å leke?» Eller «mamma, kan du komme hit litt?» Vent litt, jeg må bare… må bare koke potetene, må bare lage middagen, må bare vaske opp, må bare sette på plass, det er ofte jeg må be de vente for at jeg skal gjør noe annet først… Jeg må ærlig innrømme at jeg hater å la de vente, og veldig ofte vil jeg helst slippe alt for å være der for de når de vil bruke tid med meg. 

Tiden flyr fra oss og snart vil de ikke leke med mamma eller kose på sofa, eller hva som helst egentlig. Om få år så ber de meg gå bort, la de leke i fred. Da «trenger» de meg ikke mer, og da angrer jeg på: «vent litt, lille venn…»

Ingen har tatt skade av om vi en dag steker en pizza eller tar pølse med brød til middagen sånn at vi kan leke og kose.. ikke bruke lang tid på å hente over grytene eller tiden etter middagen med oppvask og rydding. I dag slår vi ett slag fir enkel mat, i dag står kylling og ris på menyen. En middag som stort sett lager seg selv, kjapp bruning på panna så inn i ovnen mens risen koker. Gutta vil helst ikke ha saus på risen, og Oda foretrekker sweet chili saus så da blir det fryktelig enkelt i dag! (Pappaen er på jobb…)

Hvor går grensen?

Jeg har jo tidligere nevnt at det å skrive/blogge er min form for terapi, og det står jeg ved. Men så er jeg også veldig redd for at jeg skal såre noen med det jeg skriver, for hvor mye kan jeg utlevere? Egentlig føler jeg at jeg selv er ansvarlig for hvor mye jeg vil dele av mitt liv, men mitt liv involverer andre enn meg. Noen er mer hårsåre enn andre.

I hodet så har jeg ett innlegg jeg gjerne skulle publisert, men det er her jeg tror jeg må sensurere meg selv, sette grense. Jeg tror jeg ville blitt gjort arveløs av store deler av noen i familien, men andre ville gitt meg sin støtte. En dag… kanskje. 

Men sånn utenom det, i dag er det tid for kiropraktor… Noe har lenge (iallfall ett halvår) murra i ryggen, lørdag sklei jeg og siden har det bare blitt verre og verre. Var til kiropraktor på mandag, han mente jeg hadde forstua noe i korsryggen, jeg tror han har rett. Men kanskje noe mer også… jeg sliter med å reise meg, løfta gutta og skal jeg ta opp noe fra gulvet så spretter tårene på grunn av smerter. Sånn, da var vi ferdig med dagens «klagesang».

Han nekter 

Med en sånn overskrift skulle man kanskje tro det var storebror på tre som begynner komme i den berømte 3års trassen… Men neida, vi snakker om mamma minste «baby»! 

Han nekter å legge seg i egen seng, skal bare ligge i «storsenga». Om vi prøver legge han i egen seng så hylgriner han til han kaster opp og vi må ta ham ut av senga for å skifte på senga… (for ja, vi har prøvd å la han gråte til han skjønner at det ikke er vits… men jeg lar ikke barnet mitt sovne i eget oppkast!) Og det er liksom ikke nok å bare legge han i våres seng heller… Nei, vi må ligge der sammen med han til han sovner… er vi heldig så KAN det være at vi får flytta han over i egen seng, men det er langt fra en selvfølge! 

Og sover han hele natta? Skulle ønske at jeg kunne si ja, men dessverre… han er iallfall våken to ganger pr natt og da må han ha flaska! Får han ikke den så er det bare å stå opp, da blir det ramaskrik da! Pappaen har flytta ut fra soverommet allerede når Odin ble født, siden den gang har vi kanskje sovet sammen 10 netter… Jeg har vært Til legen for å få litt hjelp med sovingen til Odin, men han legen (fra helsestasjonen, sånn turnuslege som egentlig ikke visste noe) mente at vi måtte ha søvnregistrering på minst en måned. Altså at jeg skulle følge med klokkeslett når han våknet, hvor mye han drikker når han er våken og når han sovner igjen. Dette skulle noteres ned natt som dag… skal jeg fungere som menneske så sier det seg selv at denne type registrering er HELT utelukket! Når skal jeg sove i løpet av denne måneden tenker jeg da om jeg skal være våken både på natta og de timene han sover på dagen! Kan tro jeg hadde vært sjarmerende da!

Så nå krysser jeg fingre for at det skal gå seg til og at gutten snart begynner sove i egen seng HELE natten! Tror kanskje vi skal prøve flytte han på eget rom å se om det har noe for seg…

Ukemeny – uke 12

En dag sent ute, men her kommer ukas meny.

  • Mandag: svinekoteletter med pommes frites
  • Tirsdag: kjøttpølser med potetmos og makaroni
  • Onsdag: fish&chips
  • Torsdag: kylling og ris
  • Fredag: taco
  • Lørdag: hjemmelaget pizza
  • Søndag: hjortebiff med fløtepoteter og grillet paprika

Hvor kan vi spare litt denne uka? Joker har -40% på ett stort utvalg Findus fiskeprodukt. Coop marked har utvalgte Findus produkt til -30%.    Spar har ett stort 10kroners marked så der er mange kroner i spare.

Så hva med gjenbruk? Ha rester til middag, ta med dagen etter til lunsj på skole eller jobb, spis til kveldsmat! Men spis opp alt, vi kaster altfor mye mat her i landet.

Skal vi bake? Tja må vel det, men hva blir nok en mer spontan greie.

Tankefulle dager

Å bosette seg langt ute i huttiheita er jaggu ikke bare bare, vi er i den situasjon at vi ikke har noe familie i nærheten og barnevakter som er villig å passe to små med ett energinivå langt over normalen er sjelden vare. Oda kan passe de over kortere perioder som når jeg skal en svipptur på butikken eller andre småærend. 

Vi har aldri frihelg sammen, begge jobber annenhver helg, men ettersom vi trenger noen til å passe de små så har vi måtte ordne så vi har ulike helger. Slitsomt? Ja for vi skulle jo ønske at det var mulig å få litt tid og kunne gjøre ting sammen i helgene. Men vi har nå engang valgt å bosatt oss her… Mannen har ett yrke som ikke er særlig småbarnsfamilievennlig (dagens lengste ord tenker jeg), altså vaktene er helt bak mål. Dermed har jeg måtte ordne meg kun dagvakter i min jobb, noe som ikke er bare populært og det skjønner jeg jo. Men nå har jeg ekstremt lite jobb av den grunn at jeg må være ferdig så jeg rekker barnehagen senest klokken 17. Sånn er det å ha småbarn… 

Kan det være lett å finne en annen jobb der jeg kan være ferdig senest klokken 16? Nei det er det ikke, og jeg har allerede drømmejobben som jeg sliter med tanken på å kanskje måtte forlate… ting føles rett og slett litt umulig og frustrerende!

Og siste frustrasjonsmoment da, jeg føler vi aldri får stilt opp så mye som vi vil for Oda… Svømmebassenget på skolen er åpent for hennes aldersgruppe en kveld i uken, og da skal foreldre stille som vakter, etter at Ailo ble født har det vært vanskelig… Frode sine vakter vet vi bare noen dager i forveien, nå dette vaktene for svømmebassenget planlegges på starten av hvert semester så er det vanskelig å kunne si ja. Nå fredag var det karneval, igjen så trengte de vakter, Frode hadde jobb så igjen måtte vi si nei. Nå om ett par uker skal klassen hennes lage gallamiddag for foreldre, jeg skulle ønske jeg kunne si at «ja klart vi kommer, jenta mi…» Men ting er vanskelig, vi får se… 

Så kommer vi til det da, kanskje vi bør begynne vurdere selge her og flytte til ett sted som er mer småbarnfamilievennlig?! Svigers bor i Nord Norge, så det er jo en tanke da… kanskje er også jobbmarkedet mer vennlig for oss med småbarn der. Ellers så har vi jo venner i Oslo/Østfold som jeg føler meg trygg på hadde stilt opp iblant. (Og mamma bor i Ålesund, to timer unna, men er i full jobb så til hverdags er det vanskelig for henne å trå til… Og flytting dit? Nei aldri!!)

Igjen, det skal litt til for å finne noe so ligner på denne eiendommen med de fasiliteter vi har, men vi begynner lure litt om det koster mer enn det smaker.

Er du ikke redd for å skremme folk?

Etter at jeg skrev innlegget Ikke tro at du er noe så fikk jeg spørsmål om jeg ikke var redd for å skremme bort folk med å skrive sånt…? Og nei jeg er ikke det! 

Når det gjelder treningstilbudet vi har laget så kan vi tilby, men det er ett frivillig tilbud så ingen tvang. Og om vi er de eneste som bruker det så har iallfall vi spart tid og penger! Jeg vet at jeg skal iallfall bruke betydelig mye mer tid der fremover, hadde meg en lang treningsøkt der i går og i dag kjenner jeg det så absolutt på energien! DET er digg det!

Onsdag og gutta har fri, ettersom det er skikkelig møkkavær ute så går vi for bakedag og kos inne i dag! Først ut er boller og kanelboller, kanskje noe muffins som står på Ailo sin ønskeliste! Og vi må finne på noe som kan få opp humøret til storesøster, hun er ekstremt kresen når det kommer til mat og var skikkelig grinete for at de skulle lage lasagne på skolekjøkken i dag. Tenke seg til, er ikke lasagne noe «alle» spiser? Iallfall om spaghetti og kjøttdeig er det beste de vet…?

Takk

Takk for at jeg møtte deg. Uten deg ville jeg aldri lært så mye om meg selv, om deg og om livet.

Hadde det ikke vært for deg så er det ikke sikkert at jeg noen gang hadde funnet det gode liv. Og jeg vet at det gode liv var nok det siste du ønsket for meg. Men i dag så vil jeg takke deg, hvorfor spør du? Jo fordi DU lærte meg hva slags liv jeg ikke vil ha, hvilken type mann jeg ikke vil ha. Du lærte meg hvilken type forhold jeg ikke vil ha. Og hvordan jeg ikke fortjener å bli behandlet. 

Selv om du nok aldri mente det så viste du meg hvilken psyke jeg har, at jeg er sterk. Jeg er tøff. Jeg klarer å komme meg gjennom det meste. 

Du ødela meg, men takket være den styrken jeg har, tøffheten og psyken så har jeg kommet meg opp. Og her er jeg, jeg har klatra alle trappene, over alle hinder, jeg har snubla noen ganger på veien, men jeg har kommet meg opp. Og uten deg så hadde jeg nok aldri lært meg denne veien, det er ikke sikkert jeg hadde måtte kjenne på ensomheten og tårene i kjelleren, eller på den følelsen av å ikke være verdt noe. 

Uten deg hadde jeg kanskje trodd på at det ikke finnes sånne mennesker, sånne som gjør alt i sin makt for å knekke, såre, skade og herske over andre, psykisk som fysisk. Jeg har lært meg å se faresignalene, jeg ville aldri falt for en som deg igjen. Noensinne. 

Jeg trekker meg unna folk som setter begrensinger på forholdene sine i den grad at de viser tegn til å ha ett snev at de trekk jeg såg hos deg, ikke for at jeg skal være i forhold med de, men jeg vil ikke trekkes med nedover med å ha vennskap med begrensinger. Jeg vil være meg selv 100%. 

Så takk for alt du har lært meg.

« Eldre Innlegg

 
Back to top