En helt vanlig hverdag

En ny dag er godt i gang, klokka 10 hadde jeg allerede bakt og stekt brød. Sånn for å skryte litt tenkte jeg.


Alt tyder på at dagen i dag skal bli en helt vanlig hverdag, gulv må støvsuges, ja kanskje faktisk vaskes også… Klær må brettes. Klær må vaskes. Tørkes. Og mer bretting. Må se gjennom tingene til gutta om de har alt som trengs til barnehagestart. Ja for på mandag er det i gang… Med en bitter ettersmak. Vil jo helst være hjemme sammen med gutta leeeenge enda. Som jeg har kosa meg det siste 1,5året hjemme sammen med Ailo, så utrolig verdifull tid. Og månedene med to gutter? Jo det har vært tungt, men ville gjort det igjen!

Men dagen ja, jeg må sette meg ned å planlegge litt mer fremover. Er så mye som skal gjøres, føler jeg begynner få dårlig tid…



Drømmer om ferie

Mormor pleide å si at jeg var som “splinten”, klarer ikke være på samme sted over lenger tid. Mamma sier flyttsame. Om jeg er noe spesielt vet jeg ikke, men ja jeg liker å reise, jeg liker miljøforbedring. Jeg liker å av og til være borte fra alt som heter husarbeid og være kokken hele tiden. 

Fra turen til Kilpisjärvi i sommer

Når jeg får tatt meg en eller flere dager borte fra hjemmet, både fjern og nær så får jeg påfyll på energibanken. Nå begynner energikontoen å tømmes, og jeg kjenner at behovet melder seg veldig. Men med mann som nettopp har begynt i ny jobb så blir det trolig ingen tur på en stund…  Og snart er også jeg tilbake i jobb så da krever iallfall alt mye mer planlegging. Tur-drømmen forblir en drøm… Satser på en sydentur til våren!!

Må man bygge 3 ganger for å bli fornøyd?

Når vi bygde huset og særlig første tiden etter at det var kommet opp fikk vi ofte høre setningene; “ja, man må bygge minst 3 ganger for å bli fornøyd? Hva ville du gjort annerledes?” Og joda, nå i ettertid var det nok forskjellig vi skulle ønske ble gjort litt annerledes. Misforstå meg rett, jeg elsker huset vi valgte, men hadde vi bodd ett annet sted så er det mulig jeg hadde gått for ett funkishus. 

Mira fra Boligpartner

Når vi skulle bygge så var ikke det sånn at vi hadde all verden med tid til å tenke ut hva vi ville ha verken eksteriørt eller interiørt. Hadde vi visst i god tid i forveien at vi skulle bygge, fått brukt tiden til å tenke og planlegge litt mer så hadde vi gjort mye annerledes. Men når man står i en sånn situasjon så er man egentlig bare fornøyd med å få ett tak over hodet igjen. 

Raumarheim fra Boligpartner

Hadde Boligpartner tatt kontakt tilbake på ett tidligere tidspunkt enn hva Byggmann gjorde så er det nok en stor sannsynlighet for at vi hadde valgt Raumarheim istedet for det huset vi har i dag. Personlig så var nok det huset min favoritt av den type hus. Men vi fikk se på ett hus av den typen vi valgte hos ett superkoselig par i Målselv, så vi falt litt for dette også. 

Innendørs har jeg ett par ting jeg skulle ønske vi gjorde annerledes, men det er ikke sånn Big deal liksom. Men skulle jeg begynt på nytt innendørs så hadde jeg gått for glatte overflater på alle vegger og tak. (Jeg er ikke kjempegla i smartpanel) Jeg ville dratt veggen på kjøkken opp der lillestua er og tatt nesten hele lillestua inn i kjøkkenet, men jeg skulle gjerne hatt ett lite spiskammers. 

kjøkkenet da vi flytta inn

Så det evinnelig spørsmålet, har du angra på trappa di? Ja, det har jeg! Men ikke før jeg fikk små gutter som elsker å kaste småbiler ned der som lager store hakk! Vi har svart trapp og svarte granittflis. Kanskje ikke der smarteste valget når gjengen elsker å gå barbeint (jeg elsker det ikke!!). 

Bloggen – en form for terapi

Som jeg har skrevet om flere ganger så har jeg dager som er veldig veldig vonde å komme seg gjennom. Det å kunne skrive om de dagene, det hjelper mer enn jeg trodde var mulig. Å få tankene ned på tastaturet, om ikke for andre så iallfall for meg selv. Men OM jeg kan nå ut til noen andre, la de vite at de ikke er alene om de mørke stundene eller at kanskje det også kan hjelpe dem å skrive ned tankene. Om jeg kan hjelpe bare en person så varmer det hjertet mitt masse. 

Det er ikke bare å skrive om de tunge dagene som hjelper meg til at det er lenger mellom de tunge dagene enn bare for noen måneder siden. Det å skrive om alt de andre tar fokuset bort fra all dritten også, det vonde blir visket mer og mer ut. Det blir byttet ut med alt det fine og flotte jeg opplever om dagen.


Jeg er heldig, trossalt. For aldri i mitt liv (etter mitt forrige forhold) hadde jeg trodd at jeg skulle føle meg trygg igjen, aldri hadde jeg trodd jeg skulle stole på noen igjen og aldri hadde jeg trodd jeg skulle fortjene å ha det så bra som jeg har det i dag. Men jeg fortjener det, for jeg har en verdi jeg også selv om jeg flere ganger har blitt fortalt det motsatte. 

Jeg beklager om det i blant er for mye rett fra hjertet innlegg her, men det er rett og slett terapi, ikke for å få sympati.

Sprø på utsiden, luftig inni: Baguetter

bag

Vet det allerede ligger noen oppskrifter på baguetter her, denne fikk jeg fra en tidligere kollega. Det er egentlig oppskrift på loff (som jeg har doblet), de er bare helt fantastisk gode. Sånn helt perfekt sprø utside.

  • 1pk gjær
  • 5 dl lunkent vann (ca 37grader)
  • 2 ts salt
  • 3 ss rapsolje
  • 1,3 liter hvetemel
  • 2 ts maldonsalt (strøs oppå baguettene)

Om du bruker fersk gjær (jeg liker best tørrgjær) så blandes denne ut i vannet. Tilsett alt utenom maldonsaltet i en kjøkkenmaskin, og kjør på høy hastighet i 5-10 minutt.

La deigen heve under ett klede i 1,5-2 timer.

Ha deigen på melet benk (eller annet), del den i 4 og rull ut baguetter på 30-35 cm lange. Legg baguettene over på bakeplaten (baguettplate om du har). Snitt hver baguett i overflaten. Pensle med vann, strø litt mel og maldonsalt over.

Etterhev under kleve i 40-45 minutt.

Stekes midt i ovnen på 250 grader i 13-16 minutt. Legges til avkjøling på rist UTEN klede over for å beholde den sprø konsistensen. Anbefaler i oppbevare baguettene i papirpose, oppbevares de i plast vil baguettene bli myk.

bag2

Hvor leker barna?

Får litt kommentarer når jeg har lagt ut bilder enten på bloggen eller på instagram med spørsmål om hvor barna leker? Eller hvor har de lekene sine?


De som kjenner meg eller har vært innom her vet at 90% av tiden så flyter stuegulvet i biler og traktorer, kjøkkenbenken flyter over og det ligger skittentøy på badegulvet. Jeg tar bare aldri bilde av det! Hvem liker å se på rot da? Ikke jeg! Men jeg liker å ha barna rundt meg så de får lov å rote litt her, leker er ikke det verste å rydde opp. Vi prøver å få inn rutiner på Ailo at han skal rydde opp lekene selv, men har ikke helt lykkes enda så når gutta er på badet og blir klar for senga så rydder Oda lekene. Så om kvelden er huset klart for bilder… Eller morgenen etterpå før lekene flyter igjen! 

Og ja, lekene oppbevares i fantastiske stuva fra IKEA.

Runde to…

Er det ett besøk jeg virkelig hater så er det av feber og hodepine, og i dag er den her igjen! Heldigvis er det jeg som er ramma og ikke barna, men likevel… Nå har vi andre vært gjennom runde en allerede, men har skjønt at de fleste får flere runder av denne influensa. Jeg prøver å tenke som så at det er godt den kom før jeg begynner på jobb igjen, og det er jo forsåvidt en trøst. Hadde jo helst sett at jeg slapp i det hele.

img_0595

Der “spennende” besøket kom sigende på i går formiddag, og jeg vurderte fyre i ovnen til tross for 18,8 grader ute… Men Odin måtte ut å sove, og da må vi trille iallfall litt så på med dunjakke og ut… Han sovna heldigvis før vi hadde runda hushjørnet så det ble med en runde rundt huset før vi gikk inn å la oss på sofaen, Ailo og jeg. Hvert sitt hjørne, han la pleddet over mammaen sin. Jeg blir så sjarmert! Og når han skulle velge film vi skulle se så er det hund som gjelder, så i dag har vi sett “jakten på den forsvunne julenissen”. En av mine favoritter, begynner glede meg litt til jul kjenner jeg!

img_0596

Leksesnacks

Hun kommer hjem fra skolen, sliten av dagen, lite energi, men leksene må gjøres før hun får gjør noe annet. Det er enda ett par timer til middag siden vi gjerne vil spise som en familie. Det er så lett å ty til noe som er ferdig, er det sjokolade i skapet? Potetgull? Finner hun det så tar hun nok det, men vi prøver å gjemme unna sånt i ukedagene. I stedet har jeg til når hatt litt ferdig oppkutta grønnsaker med dip hun kan knaske på.

Når jeg er tilbake i jobb skal jeg prøve holde på dette og sette en boks med grønnsaker i kjøleskapet så hun kan spise før vi er hjemme igjen. I tillegg prøver jeg å alltid ha litt salat og oppskjært kylling som gir henne litt energi før middag, og her i huset går leksene mye lettere når kroppen får litt bensin som hun sier.


I tillegg til hva jeg har på fatet her har hun favoritter som:

  • Druer 
  • Sukkererter
  • Appelsinbåter
  • Jordbær 
  • Bringebær
  • Blåbær
  • Pære

For å gjøre det enda sunnere kan man bytte ut rømmen til dip med feks ekstra lett rømme eller mager kesam. Eventuelt så syns jeg personlig at dressingene fra Walden Farms (null kalorier og null sukker) er helt fantastisk!

Hvorfor blei jeg tjukk?

Det er faktisk ett spørsmål jeg spør meg selv veldig ofte! 

Noen påstår at det er arvelig, jeg sier tja… Det er ikke arvelig å være tjukk, det som er arvelig er hvor gla man er i godis, potetgull og god mat! 


Er det noe jeg aldri kan nekte for så er det at jeg har vært bortskjemt gjennom hele oppveksten! Var det noe jeg ville ha så fikk jeg det. Jeg er oppvokst hos mormor og morfar, mesteparten av tiden var det bare mormor og jeg hjemme. Morfar var sjømann og for det meste borte. Mormor jobbet noen dager i uken på nærbutikken. Når jeg var ferdig på skolen de dagene hun var på jobb så gikk jeg rett på butikken, der vanket alltid litt godteri. I skapet på kjøkkenet, midt i stabelen  av kjøkkenhåndduker, der var alltid en papirpose med spesial og festkarameller. På den tiden så hadde vi bok på butikken, det fungerte sånn at vi handlet på “boka” hele måneden så betalte mormor på slutten av måneden. Her hadde jeg frie tøyler, jeg kunne kjøpe det jeg ville. Om jeg kjøpte godteri uten lov så ble mormor aldri sint. Kan faktisk ikke huske at hun var sint noen gang, oppgitt og frustrert ja, men aldri sint. Men da av andre grunner…. Helt siden jeg gikk i 3.-4.klasse har jeg vært overvektig. Mormor trodde nok at hun var snill mot meg, og jeg syns jo også det på daværende tidspunkt, men i dag ser jeg at jeg gjerne skulle ønske at hun satte bremsene litt mer på for meg. At hun fikk meg til å være litt mer aktiv, for det er ikke til å legge under en stol at jeg veldig ofte fikk sitte i sofa og se på TV/ videofilmer. (er vel ikke for ingenting at jeg fremdeles kan både de to første Crocodille Dundee, Dirty Dancing med flere utenat…)

Jeg har av og til tenkt at til og med “snillheten” er genetisk, jeg tror selv at jeg er snill med mine sine når de får godteri også… Faktum er at om jeg kutter grønnsaker/frukt i staver så er de like gla for det, kanskje til og med mer. Jeg er bare lat, det tar jo lenger tid å kutte opp enn å gi se ferdig godteri. Nå som jeg har minst 10 kilo jeg skal ned (i tillegg til alt jeg har gått ned til nå!) så må det strammes inn til oss alle, ikke bare meg, jeg må vite at jeg har støtte hos gjengen min. 

Du tenker kanskje, ja det er lett å skylde på andre. Og det er det, men i bunn og grunn er det jeg som nå trykker maten i meg og jeg som svelger så noe av skylden må jeg ta selv også. Men jeg skulle ønske så inderlig at det ble satt litt mer grenser for meg i oppveksten OG at min egen helse ble viktigere for meg på ett tidligere tidspunkt i livet…

Etter latskap kommer…

Jeg har hatt en slapp periode siste uke, på grensa til lat vil jeg påstå. 

I dag våknet jeg med ny motivasjon, så da var det bare å utnytte det. Mer bevegelse, sunnere mat, ja faktisk til og med en tur på tredemølla. Har satt meg ett mål om å klare gå ned 10 kilo til jul.


Til helga håper jeg på opplett så jeg kan gå en tur på fjellet, altfor lenge siden sist.

Bare å gi gass!

« Eldre Innlegg

 
Back to top