Home sweet home


04.00 i dag morgen startet turen hjem. Lyngen-Tromsø. (Flaks at det var så tidlig, nå er veien stengt grunner jordras) Kjempestrålende å stå opp med barna så tidlig forresten, de som ikke har stått opp før 0900 en eneste dag i sommer! Men iallfall en skikkelig melkerute har vi hatt i dag. Fra Tromsø bar det med fly til Bodø, med ett lite stopp der. Videre til Trondheim. Først på flyet mellom Bodø og Trondheim sovna barna, men skal sies, det har ikke vært noe bråk eller grining. Så kan med hånden på hjerte si at jeg er stolt mamma etter flyturen. Melkeruten stoppet ikke der, flyet tar en laaaaaang pause. Fra 10.20 til 13.55. Ett sted midt inni der holdt jeg på å sovne selv og ikke minst kjente jeg det kraftig på humøret at natten i går inneholdt bare rundt 3 timer søvn (baby som ikke ville sove, men mamsen ville), men kan jo ikke det med 3 barn og en minst like trøtt mann. 14.50 var vi endelig i Ålesund, vurderte om vi skulle spise ett sted før vi kjørte hjem, men 3/3 sovnet i første tunellen etter flyplassen. Det ble en Grandiosa i handlekurven i stedet for. 

Nå er vi hjemme, 4/5 sov allerede klokken 20.00. Mor sin tur er nå, jeg må bare finne noe mot min 596 knottbitt! Kommer snart til å klore hudfillene av meg!


Takk for nå, Nord-Norge! 

Vi kommer tilbake!

De gamle husene

Du vet, de gamle husene som står der ensom og forlatt. De husene som noen sluttet å elske. De har gjerne ikke en eneste malingsflekk igjen på veggene, noen har hatt det “moro” med å knuse vinduene. Jeg føler en slags kjærlighet for de husene. Mange av de er så uendelig fine, har en helt egen sjarm. 
Jeg tenker på hvilke historier husene bærer på, de fleste av husene er jo fra en tid der ett hus huset både 3 og 4 familier, iallfall flere generasjoner. Kanskje bodde det besteforeldre, med 2-3 av sine voksne barn og deres familier. For barna var det nok en drøm å få ett nært og godt forhold til sine besteforeldrene. For de voksne var det nok viktig å ha de “gamle” der for å ha noen å rådføre seg med, samt det å kunne gi de en god alderdom tilbake for all den lærdom og kunnskap de har fått. Sånn er det ikke i dag, nå er en annen tid. Nå holder man ikke sammen i tykt og tynt, nå er det mine, dine og våre og da blir straks alt mer komplisert.


Men tilbake til husene… Vi kjørte forbi ett sånt hus i kveld, min kjære og jeg. Faktisk kjørte vi forbi mange, men det er ett hus som fortsatt får mine tanker… Jeg så huset første gang for 6 år siden, det ligger helt oppe i skogkanten. Jeg skulle gitt mye for å sett dette huset i din storhetstid, det kan se ut som det har vært lysgult med røde lister en gang i tiden. Jeg skulle nesten ønske det var hvitt med lysgrå lister. Den lille låven som ligger noen meter unna antyder å ha hatt en flott rødfarge. Kanskje var det hvitt stakittgjerde rundt der, tomten ville passet til det. Fruen som bodde i huset var kanskje en sånn som hadde rød pelargonia i blomsterbedet. Eller i potter rundt huset. I vinduene hang det helt sikkert hvite blondegardiner. Og mange blomster samt en god del nips i karmene. Kanskje var det en stor kakkelovn som holdt huset varmt. 

Ett sted på veien sluttet noen å elske dette huset, sluttet å bry seg om det. I stedet for å selge det, gi det bort eller rive det så sluttet de å bry seg helt, lot det bare forfalle. Jeg blir så lei meg på sånne hus sine vegne, hvordan kan noen gjøre noe sånt mot ett hus? Ett sted som har gitt de tak over hodet, ett sted å kalle hjem.

Ett sted inni meg har jeg lyst å se inni huset, se om det er noe som forteller meg husets historie. Men om dette huset er i like dårlig stand på innsiden som på utsiden så er det livsfarlig å åpne dørene der.

Jeg vil oppfordre alle som har ett slikt hus stående, gi bort huset, gi bort tomten. La noen få gi stedet den kjærligheten det trenger, eller den kjærligheten du ikke kan gi…

(De hus som er avbildet er for eksempel, og IKKE ment som uthenging i noen form!!)

Alt har en slutt

Nord-Norge ferien går mot slutten og vi manner oss opp til å dra hjem til sikkert en halvmeter langt gress…. (Grøss!!)

Det er en egen ro å komme til nord, folk er så annerledes fra ellers i landet… Det er liksom ikke no stress. Som når jeg har vært ute å trilla lillemann så sier folk alltid hei, uansett om de “bare” sitter på terrassen å soler seg. Sånn er det ikke hjemme! Der føler jeg det er mer som at folk gjemmer seg litt for å slippe… (Jeg, paranoid?? Neida!!)


Midnattsola, trenger jeg si mer??! Jeg bare ELSKER den! (Men ikke nok  til at jeg fremdeles ønsker å flytte nordover!) Gåturer på sene kvelder fremdeles i solskinn… Det nydelig fargespillet den gir himmelen! 


Vi har enda noen få dager igjen her, skal prøve komme oss litt rundt…. Kanskje! 

På date i Tromsø

Jeg elsker tiden sammen med barna, og vil helst være mest mulig sammen med dem. Men noen ganger er det godt å bare være kjærester, bare være Silje og Frode. Det er ikke noe vi er veldig bortskjemt med, men søndag fikk vi oss ett barnefri døgn. Det første sammen siden Ailo ble født… 


Vi er jo hos svigers om dagen så barnefri ble tilbragt i nydelige Tromsø. Hotell, middag, lat lang morgen, ja full pakke! Været var ikke på vår side så romantisk gåtur ble byttet ut med gode samtaler.


Ettersom det var lang og lat morgen hoppa vi over frokosten og tok heller en burger på BlåRock, den bare MÅ oppleves! 

Å se at barna hadde savna oss like mye som vi savna de var kanskje det beste med å ha barnefri… 

En dag for å minnes

5 år har det gått siden de grufulle hendelsene i Oslo og på Utøya. Dagen sitter fremdeles friskt i minne. 


Tankene mine går fremdeles ofte til de som var berørte, da spesielt til en tidligere kollega som mistet sin datter på Utøya. Men også til de andre… Både offer, redningsmenn/kvinner, foreldre, søsken, barn osv. En hendelse verden skulle vært uten!

(Det er mye som burde vært sagt om gjerningsmannen, men faktisk talt så syns jeg ikke han fortjener spalteplass i noe media eller omtale generelt.)


Jeg – en dårlig mamma?

Ett tema som blir tatt opp igjen hvert eneste år når ferien nærmer seg, det er visstnok sunt for barn å kjede seg i bilen. Det er bra for de å være sure og grinete også i bilen. De lærer seg jo å se på naturen og alt det der. Dette kommer selvsagt fra de som gjerne er aleneforeldre, har bare ett barn, barnet er gjerne 7-10år… 

Jeg er absolutt for at barna skal lære å kjede seg, det er helt sikkert sunt. Men når vi skal kjøre langt i bil, da motstår jeg mer enn gjerne suring og grining. De kan lære seg å kjede seg på helt andre arena enn akkurat på bilferie. Så når det er bilferie, ja da er jeg skikkelig dårlig mamma. Da har jeg lada ipaden, lasta ned favorittfilmer, sørger for at billaderen ikke er langt unna… Når storesøster er med kan det være at vi har en lydbok å høre på, en som er tilpasset henne. Da storkoser hun seg. Ja denne gangen hadde jeg også med DVD spilleren i tilfelle minstemann skulle kjede seg. Men minstemann hadde en storebror som tulla med seg når han ble grinete og utålmodig så film til han slapp vi tenke på. 

Bilen er pr dags dato litt fristed for gråting og suring derfor er jeg gjerne litt dårlig mamma når vi er på langtur.  Og vet du? Jeg har ikke det minste dårlig samvittighet for det heller! 

Kongen av campingplassen

Vi er på camping igjen! Og en av de tingene jeg liker aller mest med å være på campingplasser er å se alle de forskjellige mennesketypene som befinner seg her. 

Du har de parene som syns det er helt greit å sette storebror på 4 til å passe lillesøster på 2, alene på lekeplassen. Mens foreldrene er ikke å se! Etter noen timer kan de finne det for godt å komme å kjefte litt på storebror (fremdeles barnevakten på 4år) for at han har fylt lillesøsters hår, øre og klær med sand. 

Så har du han som står ved siden av oss i dag. Han som gjerne vil være noe han ikke er. Han som har  dyre sykler på taket, selv ser han ut som han aldri har og heller aldri kommer til å plassere ræva på ett sykkelsete. Han som ser ut som han gir fletta i seg selv, du vet, skitten joggebukse, hullete T-skjorte med flekker, crocs… Og bilen? Den har han i skrivende stund polert på i 2 timer, vinduer er vaska, alt av plastlister skinner om kapp med svetten i panna hans og bilen som er en Volvo av ikke helt nyeste type (vil tippe rundt 10 år) ser flunkende ny ut. De er to som bor der, ett par i slutten av 50årene, men vogna er av typen største man kan finne og med etternavn Royal. 


Så er det mine favoritter, alle gamlingene. De er så herlig! Igjen så har jeg observert nære “naboer”. De har sittet der tre par i dag, tipper de er i 70 åra ett sted. De har fast plass med spikertelt, paviljonger og så klart noen hagenisser på terrassen. De tre parene er ferienaboer. De er også av sorten som observerer. De syns nok sånne “streifere” som oss er helt topp å observere. Men tilbake til hvorfor de er mine favoritter; de har lært å nyte livet. Dagsfylla, no problem! Uansett dag! Så sover de rusen av seg i ettermiddagshvilen som varer ett par timer før de er klar igjen. Mennene er så observant mot konene sine, passer på at de har det de trenger. Gir de varme klemmer og kyss på kinnet. Og det aller beste, når de går tur så holder de hender, ikke arm i arm som men oftest ser. Men hånd i hånd, det søteste jeg ser. De ser liksom så nyforelsket ut. Jeg håper vi blir sånn når vi blir gammel!

Turmat – innbakte pølser

Ettersom gutta skal ha fri onsdager når de begynner i barnehagen (og trolig har Oda fri annenhver onsdag også) til høsten så vil vi prøve å få til at onsdager er turdag, iallfall så ofte som der lar seg gjøre. Og hva er vel da bedre enn turmat som barna elsker? Innbakte pølser eller 2 i 1 pølse med brød.


Det du trenger for å lage desse godsakene er: 

50 gram smør

3dl melk

450 gram hvetemel

2 ts sukker

1 ts maldonsalt

1/2pk gjær

Smelt smøret og tilsett melken til en lunken blanding. Bruker du fersk gjær så blandes denne ut i blandingen. (Jeg bruker tørrgjær)

Tilsett salt, sukker, nesten alt melet og event tørrgjær. La kjøkkenmaskin gå i rundt 10 minutt, deigen skal slippe bollen. Om du syns deigen er klissete tilsettes resten av melet.

Deigen heves i 30 minutt. Del så opp deigen i 16 like store emner som skal rulles ut til lange strimler. Jeg bruker trykke flate strimlene for at ikke brødet skal bli så  tjukt. Snurr så deigen rundt brødet. Etterhev i 45 minutt.

Pensle med egg, event med melk.

Stek midt i ovnen på 200 grader i ca 15 minutt, men her må du se ann din egen ovnen.

Passer like godt i barneselskapet som til turmat.

Kjære Silje 18år!

Hør nå her, den motstanden du  i dag, du vokser på den! Jeg lover! 

Du vil nok le når jeg forteller dette,  for jeg vet at dette ikke er i tankene dine engang. Du kommer til å gifte deg og få noen flotte barn etterhvert. Men først må du kysse “noen” frosker… Prinsen dukker opp når du bestemmer deg for at du IKKE vil ha en ny mann i livet ditt, når du har sluttet se etter en som elsker deg tilbake.

Jeg skulle ønske jeg kunne fortelle deg hva du skal forvente av folk, hva du kan kreve, at du fortjener bedre enn det du får. Du skal ikke finne deg i alt, om noen ikke tåler at du sier nei til dem så er ikke de verdt din tid likevel. Ingen av de som er dine “venner” nå er en del av din fremtid. 

Den dagen du kjenner at livet går deg mot, når du merker ønsket om å slippe livet kommer, jeg anbefaler deg å søke hjelp tidlig, men du gjør det ikke… For mine råd kommer for sent…

Jeg skal ta til meg de rådene jeg har gitt deg nå, jeg skal gjør noe med det. Jeg skal gi deg en fremtid og ett liv du kan være glad i. For husk, du fortjener bedre! Du er bra nok!

Klem fra Silje 38år

Sommerminner fra barndommen

Vi gikk på fjellet, største gullungen og jeg da hun ville vite hva som har mitt beste minne fra sommeren i gamle dager som hun kaller det. Og de aller beste minnene er turene vi hadde til hytta på fjellet. Mamma, mannen hennes og mine småsøsken. En uke på fjellet. Lese gamle Donald Duck blader og pocketbøker, grilling, suppekoking, mørkekvelder med kun lyset fra parafinlampen i taket. Kontakten med omverden var VHF radioen, og da til avtalte tider. Vi måtte gå ett stykke for å ha dekning på den. Yatzy og ludo, eller stigespillet. Kortspill.

fossastoylen6

Å måtte bruke fantasien når man skal leke, kongler med fyrstikker i ble både sau, hester, ku osv. Måtte hente vann i bekken. Ingen strøm, ikke innlagt vann.

fossastoylen7

Håper at vi etterhvert kan få gitt gjengen vår de samme gode minnene… En verden uten ipad, TV, data og alle andre digitale duppeditter.  

« Eldre Innlegg

 
Back to top